PRIDE TRENGS: For eksempel mener bare 65 prosent av menn og 81 prosent av kvinner at seksuell orientering ikke har noe å si for godt foreldreskap. Det er langt unna målet om 100 prosent aksept, skriver artikkelforfatteren. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
PRIDE TRENGS: For eksempel mener bare 65 prosent av menn og 81 prosent av kvinner at seksuell orientering ikke har noe å si for godt foreldreskap. Det er langt unna målet om 100 prosent aksept, skriver artikkelforfatteren. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Pride 2018:

Himla vanskelig å være homo

Det er Pride, og overraskende mange lurer på hvorfor. Er ikke likestillingen i mål? Svaret er nei. Fremdeles grøsser nærmere ti prosent bare av tanken på homofile menn, og én av fem er negative til å bli foreldre for et lhbtiq-barn.

Meninger

Fortsatt sier hele én av seks menn at de vil flytte seg for å skape større avstand til en homofil mann. Er du homo på Sørlandet og i Telemark er det hele 19 prosent som grøsser av deg hvis de vet at du er homo.

Det er nedslående at 20 prosent av den norske befolkning er skeptiske til å få et barn som er lesbisk, homofil, bifil, trans, interkjønn eller queer (lhbtiq).

Dette er noen av resultatene i en ny holdningsundersøkelse Bufdir denne uka publiserer på lhbtiqtall.no, den første nettressursen i sitt slag i verden.

Mari Trommald, direktør i Bufdir Foto: Tine Poppe
Mari Trommald, direktør i Bufdir Foto: Tine Poppe Vis mer

På de fleste felt går likestillingen bra i Norge. Holdningene blir stort sett bedre, de unge har bedre holdninger enn de eldre og de aller fleste lover og rettigheter er på plass for å sikre et likestilt samfunn, også for ikke-heterofile.

Men holdningene henger likevel etter. Fremdeles har mange av oss negative holdninger til lhbtiq-personer, og det er store variasjoner basert på kjønn, region og alder.

I korthet kan vi oppsummere at menn har dårligere holdninger enn kvinner og at problemene tiltar i Distrikts-Norge. Tendensene kommer tydelig frem når vi ser feltet i sammenheng på dette nye nettstedet, som inneholder tilgjengelig statistikk og forskning fra feltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å bli akseptert av dem som er rundt oss er utrolig viktig for alle. Det å oppleve at venner, familien og kollegaer ikke aksepterer deg er vondt. Voksne personer som ikke følger flertallets kjønnsnormer sliter oftere med problemer som angst, depresjon og selvmordstanker. Det kan også gi seg utslag i manglende kontakt med familie, manglende deltagelse i skole og arbeidsliv og mer ensomhet.

I skolen viser forskningen at henholdsvis 54 prosent og 40 prosent av gutter har kalt en venn eller en de ikke likte for «homo» bare i forrige uke. 37 prosent av homofile menn har blitt trakassert på studiestedet av medstudenter det siste året, og store andeler opplever negative holdninger til lesbiske, homofile og bifile på arbeidsplassen.

Dette er det vårt felles ansvar å ta tak. Vi har lært en lekse i vinter etter «metoo». Vi har lært at vi ikke kan sitte å se på at trakassering finner sted. Det er ved middagsbordet, i lunsjen og på festen at vi bidrar til å skape gode holdninger i familien og hos kollegaer, og alkohol, at det ikke var stygt ment og lignende er ingen unnskyldning for å se en annen vei.

Det blir vanskelig å bryte med kjønns- og seksualitetsnormer når man fortsatt møter uspiselige holdninger. Selv om lesbiske og homofile kan gifte seg og vi har lover som beskytter mot diskriminering, mener for eksempel bare 65 prosent av menn og 81 prosent av kvinner at seksuell orientering ikke har noe å si for godt foreldreskap. Det er langt unna målet om 100 prosent aksept.

Videre mener fire av ti menn at homofile og lesbiske ikke bør kunne gifte seg i kirken. På Vestlandet og Sørlandet mener bare 60 prosent at to av samme kjønn bør kunne inngå kirkelig vielse. Da er det store grupper mennesker som ikke vil innlemme disse på livsarenaer majoritetsgrupper tar som en selvfølge.

Slik skal det ikke være. Når man tenker på at opp til ti prosent av befolkningen definerer seg som ikke-heterofil, gir dette en pekepinn om hvor mange som er utsatt. Vi snakker om en stor minoritet.

Bufdirs rolle som likestillingsdirektorat betyr blant annet at vi jobber for at likestillingsspørsmål blir en integrert del av stat og kommunes arbeid på alle samfunnsområder – fra barnehage til eldreomsorg, via skole og arbeidslivet.

En forutsetning for å drive med godt likestillingsarbeid er å faktisk være klar over hvilke utfordringer som eksisterer. Dårlig likestillingsarbeid påvirker alle negativt og er rett og slett dårlig butikk. Når vi klarer å skape inkluderende og likestilte samfunn får vi mer bærekraftige samfunn.

Bunnplanken i godt likestillingsarbeid er at alle skal få likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse. Ingen skal falle eller føle seg utenfor utdanning, arbeidsliv, helsetilbud, fritidstilbud eller generell samfunnsdeltakelse fordi de har en annen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn majoriteten. Det er bare ikke akseptabelt.

Holdninger til ikke-heterofile og ikke-kjønnskonforme sier mye om hvordan vi som samfunn ser på kjønn og kjønnsroller, og hva som utgjør mannlighet og kvinnelighet.

Tallene viser at brudd på hetero- og kjønnsnormer – altså hvordan vi ser for oss at menn og kvinner skal være – kan bli møtt med negative reaksjoner fra flere hold. Slik snevrer rommet for å bryte med kjønnsnormer seg inn for oss alle.

Vi kan for eksempel se for oss at de samme holdningene bidrar til tradisjonelle yrkes- og utdanningsvalg blant unge, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet.

Med denne nettressursen er vi et hakk nærmere å se dette området i sammenheng og i en helhet, og derfor ett hakk nærmere å skape endring.

Det bør bli et mål for hele samfunnet å jobbe med holdningene våre for å skape et mer mangfoldig samfunn, likeverdige offentlige tjenester og gode levekår for lhbtiq-personer. Med denne kunnskapen som grunnlag skal vi arbeide for at Prides verdier videreføres hele året, i stat og kommune og i samfunnet for øvrig.

Så til tross for såkalt «homo-dyrking av pressen» er det altså et godt stykke igjen før vi kan pakke sammen regnbueflaggene og ta som en selvfølge at flagget som vaier gjelder oss alle – uansett.

Nettressursen lhbtiqtall.no lanseres tirsdag 26. juni.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook