Himmelen over E18

Langs E18 et sted ligger ei bygd befolket av personer som forholder seg til livet via biler, og hvor det å miste sertifikatet nærmest er ensbetydende med selvmord. I denne bygda bor påfallende mange kategorier av kristne: narkokristne, MC-kristne og gladkristne.

Dette minner om tjukkeste Sørlandet, hvor bedehus og rusmisbrukere okkuperer annethvert hjørne, og hvor mange får tildelt amerikanskinspirerte navn, som for eksempel Bob-Ole. Den som reiser vekk, får muligheten til å se verden fra et annet perspektiv enn fra bak- eller forsetet på en bil. Den som blir, tilgrises av oljeflekker fra bilmekking eller havner i bingoens eller skrapeloddets vold.

I denne bygda vokser Ruben Rene Jakobsen opp. Mora har blitt tjukkere om livet og mistet grepet på fiskepinnene, men finner meningen med livet i gymsalens bingotilstelning tre kvelder i uka. Faren har blitt tynnere i håret. Han strever med hentesveis, flørter med damene og flytter ut. Han regjerer fra forsetet av Forden sin, plukker opp Ruben Rene etter skolen og snakker bil. Ruben Rene relaterer alt trygt i livet til denne Forden.

Høy harryfaktor

Gjennom romanens fire deler dekkes drøyt tjue år av hans liv, et liv som kan måles i instrumentpanel, hekkspoilere og hvor mange kilometer man har vært sammen med dama si. Den høye harryfaktoren til tross, Ruben Renes følsomme og til dels nervøse sinn nyanserer framstillingen. Han søker etter sympati, og deler innimellom raust ut av sin egen til de mindre populære i bygda, til taperne. Han liker dessuten å se på seg selv som både «spontan» og «ambisiøs», uten at han er helt klar over hva ordene betyr. Han er sårbar og famlende, i det ene øyeblikket uovervinnelig, men i det neste dypt desorientert. Velkjent oppvekstmotiv.

Stilsikkert

Evelid mestrer å levendegjøre sine personer. Tanker og replikker er troverdige. Språket er enkelt og til dels naivt, men stilsikkert. Der hvor hovedpersonens problemer topper seg, akselererer tempoet i framstillingen - blir mer messende og febrilsk. Som for eksempel når hovedpersonen ikke kan bli enig med seg selv om han er kristen eller ikke. Språket er her i større grad repetitivt, og korresponderer med personens tilstand.

Gjenkjennelse

Dette er en oppvekstroman med en mannlig hovedperson, skrevet av en kvinne. Romanens sterkeste side er gjenkjennelsesfaktoren. Barn- voksen-relasjoner, kjedsomhet, bil- og bingomiljø skildres med innlevelse. I stedet for å karikere harryliv på bygda, kommer bakenforliggende motiver og vilkår fram. Humoren er også sterkt framtredende. Den kan en sjelden gang gå på bekostning av innlevelsen, men dette er ikke et stort problem.

Framtidsutsikter

Denne debuten er ikke veldig ambisiøs. Med sin enkle framtoning og naive hovedperson er det ikke de store eksistensielle spørsmålene som besvares. Ruben Rene er likevel på sin egen måte på jakt etter meningen med livet, om den befinner seg i forsetet av en bil eller andre steder. Hans framtidsutsikter er ikke så lysende, og himmelen over E18 varsler gråvær...