himmelfallen

Gunnar Vikene har brukt 18 millioner kroner på å lage sin egen film. Nå er han litt nervøs.

- 18 MILLIONER KRONER er mange, mange penger, sier regissør Gunnar Vikene (36), og ser fjernt ned i bordplata.

I 1999 kalte Dagbladet den høye mannen for «To meter talent», og det virket som om debutfilmen nærmest var rett rundt hjørnet.

- Det har tatt lenger tid enn vi trodde?

- Når man har et manus, vil man jo gjerne begynne å filme i morgen. Men det tar ett år å skrive, ett år å finansiere, og så kan du filme.

Fra før har Gunnar Vikene laget flere kortfilmer. Han har fått mye skryt for dokumentaren «Boomerang», som handlet om politivoldssaken i Bergen. Og han har laget mange, mange reklamefilmer for Alligator Film i Bergen. På spillefilmdebuten har han fått med seg en godtepose av filmfolk. I hovedrollene finner vi Kim Bodnia, Maria Bonnevie og Kristoffer Joner.

- Hvordan fikk du med deg disse folka?

- Jeg spurte! Og de sa ja. Jeg vet ikke om det er vanlig å få alle de man vil ha?

Det er vel kanskje ikke det.

Gunnar vikene har overbevist mange med sitt manus til «Himmelfall».

FILMEN HANDLER OM Reidar, spilt av Kristoffer Joner, og Juni, spilt av Maria Bonnevie. De bor på Sollihøgda psykiatriske sykehus. Reidar fordriver tida med å kaste en tennisball i veggen, mens han venter på at kvarkene skal være så vennlig innstilte at ballen forsvinner gjennom. Juni vil ikke at noen skal ta på henne, og slår ned de som prøver. Lydfolka må ha kost seg. Det høres vondt ut. Når Reidar og Juni nærmer seg hverandre, setter hennes treffsikre høyre visse begrensninger for hvor nært de kan komme. Metaforen? At man noen ganger må holde kjærligheten på avstand.

- Reidar prøver likevel, sier Gunnar Vikene.

- Der ligger håpet - at han fortsetter å nærme seg henne selv om han vet at han blir slått ned. For oss som har laget denne filmen, er det en historie om håp. Og om personer som har forskjellige strategier for å finne håp.

DET ER ROM FOR MYE håp i et liv som brukes til å kaste en tennisball i veggen. En skulle tro forbedringspotensialet er stort. Men Gunnar Vikene selv er ikke interessert i å snakke stygt om karakterene sine.

- Er det sånn at norsk film handler om raringer?

- Målet har vært å gjøre akkurat det motsatte. Vi vil ikke stille ut sykdom, heller se menneskeligheten. Det er ikke en film om psykiatri, det handler om mennesker som er litt skjørere enn andre. Alle må ha hjelp for å komme ut av kriser. Jeg liker ikke filmer som spekulerer i raringer. Jeg ville ikke likt at folk syntes det var det vi gjorde.

- MARIA BONNEVIE - er ikke hun litt for pen?

- Hun er pen tvers igjennom. Dessuten er hun en god skuespiller.

- Kristoffer Joner har vi jo sett før i roller med en viss nervøs energi...

- Jeg vet hva du skal si nå, typecast og alt det der, men jeg synes han har gjort mye forskjellig. Det han gjorde i «Offshore» var annerledes enn det han gjorde i «Detektor». I «Villmark», som kommer, skal han jo spille litt macho. Dessuten synes jeg han er en av landets beste karakterskuespillere, og en jævlig fin fyr.

- ...det var ikke det jeg skulle si.

Gunnar Vikene smeller panna i bordflata.

- Å nei! Nå gjorde jeg det igjen.

«Himmelfall» har premiere i 20 norske byer i kveld. Se anmeldelse på side 40 i del 1.

SKJØR THING: - Det handler bare om mennesker som er litt skjørere enn andre, sier Gunnar Vikene. Han er opptatt av at hans nye film - «Himmelfall» - ikke handler om galskap selv om den foregår på en psykiatrisk institusjon. <!--/BTEK0-->
TO METER TALENT:</B> Gunnar Vikenes «Himmelfall» fikk en femmer av Dagbladets anmelder Liv Jørgensen.