Himmelsk svik

«Som du nøt å plukke på meg! Som du lot deg beruse av mine dufter! Som du nærte deg av mine safter! Så gikk du hen og solgte meg for din sjels frelses skyld. Hvilken utroskap, Aurel, hvilken skyld! ... Jeg tror ikke på en Gud som legger en kvinnes liv øde for å frelse mannens skyld.»

Dette sitatet fra Jostein Gaarders roman «Vita Brevis» leder oss rett inn i bokas stil og tema: Floria Aemilia skriver brev til den berømte kirkefader Aurel Augustin og minner ham om deres felles kjærlighet som ble vraket til fordel for den himmelske. Det er en fascinerende bok, overraskende i sitt tema, som er alvorlig nok, og lekende i sin rammefortelling, som en Søren Kierkegaard; en forfatter finner et manuskript, og dette setter fantasien i gang på en måte som stimulerer både den filosofiske, kirkehistoriske og kulturhistoriske interesse. Like mye som en kjærlighetshistorie kan den leses som et polemisk skrift som inviterer til debatt, ikke minst om hvordan teologene fra nettopp Augustin har meislet kristendommen og kvinnen i sitt bilde - til stor ulykke.

I brevet til Augustin gjenskaper Floria deres kjærlighet, den som i øyeblikket ble opplevd som ekte og sann, men desverre også den kjærlighet som var før Aurel Augustin møtte teologene.

«Bekjennelser»

Gaarder har gjort bruk av Oddmund Hjeldes glimrende oversettelse av Augustins «Bekjennelser» (Thorleif Dahls kulturbibliotek, Aschehoug 1992). Det er grunn til å minne om den boka, fordi her gir Hjelde også en kortfattet, lettlest og instruktiv bakgrunn for Augustins liv og tanker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Augustin er blitt betraktet som grunnleggeren av vesterlandsk teologi. Han ble født i år 354 i Tagaste i det nåværende Algerie. Hans mor, Monica, var dominerende og hadde stor innflytelse på ham. Han utdannet seg til retor og i ungdomstida møtte han sin store kjærlighet, en i den virkelige historien navnløs kvinne. Han bodde sammen med henne i mange år og de fikk en sønn sammen. Det var et konkubinat som etter romersk rett var anerkjent som et ekteskap av lavere rang. Moren kjempet for å få oppløst dette forholdet, fordi hun så ham gift med en av rett stand. Hun lyktes i en viss forstand; kvinnen ble sendt på dør, men etter omvendelsen valgte Augustin sølibatet. Det er denne historien Gaarder dikter videre på. Han gir den ukjente kvinnen navn, nemlig Floria Aemilia, og det er et brev fra henne Gaarder vil ha oss til å tro at han fant hos en antikvitetshandler i Buenos Aires. (Jeg er litt usikker på hvor vellyket akkurat dette grepet er, det er lekende, ja, men for lett?)

Ironisk

Utgangspunktet for Florias brev er Augustins hovedverk «Confessiones» («Bekjennelser»). Det er betegnet som litteraturhistoriens første psykologiske selvbiografi, preget av oppgjør med egne synder og av lovprisning av Guds velgjerninger. For Floria får imidlertid «Bekjennelser» en ganske annen mening enn en kirkefaders - nå biskop i Hippos - overlegninger. Her kan hun lese hva den høyverdige biskop skriver om deres kjærlighet, og ikke minst, hva han ikke skriver, hva han løgnaktig tier om.

Snart ironisk, snart spydig og besk, konfronterer hun biskopen med hvordan han har forlatt den sanne og ekte menneskelige kjærlighet til fordel for en evig som han knapt vet noe om. Nå er kjærligheten som var mellom dem plutselig blitt til noe skittent, til sanselighet og synd: - Er det ikke nettopp en skjerpet form for utroskap å forlate sin elskede for sin egen frelses skyld? spør Floria, som selv er blitt en belest kvinne, og som i Augustin ser et varsel om hva kirkens menn kan komme til å gjøre med kvinner som henne; her forespeiles inkvisisjon og hekseprosesser.

Fornekter

Med sitt asketiske liv er biskopen av Hippo Regius nå blitt en fornekter av all den gleden, varmen og ømheten han en gang delte med et menneske i sannhet. - Var det den gangen du sto fjernest fra Gud? spør Floria, og minner ham gang på gang om hans egne ord i deres elskovs nærhet: Vita Brevis, livet er for kort. Jostein Gaarder har skrevet en annerledes og utfordrende roman. Noen vil kanskje si at han ved å gripe fatt i Augustin har tilpasset seg et stort internasjonalt marked, men boka er alt annet enn spekulativ, den er et modig forsøk på å nærme seg seinantikkens filosofi og tankegang, vårt vestlige kulturgrunnlag. Sånn sett stiller han seg laglig til for hogg, for, Gud hjelpe oss, rettroende av alle kategorier og teologer er det nok av!