HARD LINJE: Hvis myndighetene fortsatt nekter helseoppfølging, kan det for noen føre til varige skader, skriver artikkelforfatteren. Anders Anundsen (bildet) er justisminister. Foto: Jacques Hvistendahl
HARD LINJE: Hvis myndighetene fortsatt nekter helseoppfølging, kan det for noen føre til varige skader, skriver artikkelforfatteren. Anders Anundsen (bildet) er justisminister. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Hindrer satsing på asylsøkeres helse

Den største faren ved asylsøkeres helse gjenstår. Behandling opphører nå ved asylavslag.

Debattinnlegg

I kjølvannet av den grusomme tragedien i Årdal har det tvunget seg fram en debatt om helsehjelp for asylsøkere. Både mangel på en omfattende innledende helseundersøkelse og mangelfull videre helseoppfølging av asylsøkere ute i kommunene, er avdekket. Alvorlige traumer og symptomer knyttet til disse blir ikke fanget opp og selv synlige torturskader hos asylsøkere blir ikke registrert. For mye ansvar overlates til ansatte på asylmottakene, til asylsøkere selv og til en kommunehelsetjeneste som kan ha knappe ressurser. Helsetilbudet blir altfor tilfeldig, og hullene som de som er syke kan falle i, er mange og dype!

Justisminister Anundsen signaliserer nå at man skal se på helsetilbudet til asylsøkere, bra! Screening er ikke tilstrekkelig, det må også komme tilbud om helseoppfølging. En relasjon til helsepersonell over tid gir større muligheter til å fange opp sykdom tidlig. En nødvendig satsing er å bygge opp et nasjonalt kompetansesenter med klinisk virksomhet og forskning, med flyktninghelse, traumatisering og torturskader som sitt område. Helsetilbudet på asylmottakene rundt om bør og styrkes med flere fagfolk.

Den største faren i forhold til asylsøkeres helse gjenstår imidlertid. Det er myndighetenes egen forskrift for helsehjelp til asylsøkere med avslag. Disse forskriftene er i realiteten forskrifter mot helsehjelp, ikke for hjelp! De begrenser i hovedsak helserettighetene til øyeblikkelig hjelp, og pasientene må selv betale, med penger de altså ikke har.

Disse forskriftene gjør eksempelvis at en asylsøker med alvorlige krigstraumer og store skadevirkninger etter disse, det dreier seg ofte om søvnproblemer med ekstreme mareritt fra død og krig, angst og depresjon, flashbacks og forvirring, om han skulle være så heldig å ha fått oppfølging, så vil denne hjelpen brått avsluttes etter avslag. For lege eller psykolog bryter det grovt med fagetikken å starte og avslutte nødvendig behandling etter hvor asylsøker beveger seg fram og tilbake i sin asylprosess!

Om ikke myndighetene lukker denne store glipen i helseoppfølgingen av asylsøkerbefolkningen, er det grunn til å spørre seg om den varslede satsing på helse er reell! Vi vet at det finnes en betydelig gruppe med papirløse i landet. Et anslag fra SSB sier 18000. Det vil på grunn av problemets kompleksitet fortsatt dreie seg om relativt mange mennesker, selv etter en sterk satsing på raskere saksbehandling og raskere retur.

Om myndighetene velger å holde den ensidig og konsekvente harde linjen overfor denne gruppen - og fortsatt nekter dem helseoppfølging, så kan det for noen innebære unødige varige skader og kroniske forløp, eventuelt død. Fravær av helserettigheter gir større fare for selvmord hos noen, og større fare for farlighet hos noen få.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook