Hip hop-krigere slutter fred

De var bitre fiender i den norske hip hop- krigen på slutten av nittitallet. Nå legger Tommy Tee og Christer Falck trusler, trakassering, sabotasje, ølkasting og tissing bak seg - og utgir plate sammen.

-  Det var en periode jeg brukte mesteparten av tida mi på å gjøre livet surt for Tommy, sier Christer Falck.

-  Det klarte du ganske bra også, svarer Tommy Tee.

Vi sitter i studioet til Tommy Tee i Oslo sentrum, og det er tid for å skvære opp. Det høres kanskje naturlig ut at Tommy Tee, en av Norges meste kjente raprodusenter, skal gi ut sin neste plate på Christer Falcks plateselskap, C + C Records, som fra før av har artister som Jaa9 og OnklP og Tungtvann i stallen.

Så enkelt er det ikke.De to var nemlig hovedpersonene i den norske hip hop-krigen som herjet miljøet på slutten av nittitallet. Med noen alvorlige USA-komplekser i bakgrunnen hvor den amerikanske stjerneraperen Tupac Shakur var blitt myrdet av rivaliserende grupper innen miljøet, startet Christer Falck og Tommy Tee den norske versjonen.

Mistet jobben

Men hvem startet egentlig krigen? -  Med at Warlocks (norsk rapgruppe) først laget en singel på mitt plateselskap, for så å lage resten av albumet på Tommy Tee sitt plateselskap, Tee productions. Det var for så vidt en grei avtale, men det var jo litt surt for meg, sier Christer.

-  Det blei vel litt surere av at de solgte over 20 000 album, skyter Tommy inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frøet var sådd. Christer bestemte seg for å signere en ny hip hop-gruppe som skulle selge bedre enn Warlocks.

 NYE TIDER:  Åtte år etter at hip hop-krigen raste i Norge, er de tidligere fiendene Christer Falck (t.v.) og Tommy  Tee perlevenner. -  Det er jo ikke for ingenting at jeg bruker Christer til å promotere min nye plate. Jeg har sjøl fått oppleve hvor kreativ han kan være for å selge plater, sier Tommy, som er blitt mer avslappa med åra. -  Plata er ikke så musikkpolitisk riktig som mine tidligere album. Foto: Truls Brekke
NYE TIDER: Åtte år etter at hip hop-krigen raste i Norge, er de tidligere fiendene Christer Falck (t.v.) og Tommy Tee perlevenner. - Det er jo ikke for ingenting at jeg bruker Christer til å promotere min nye plate. Jeg har sjøl fått oppleve hvor kreativ han kan være for å selge plater, sier Tommy, som er blitt mer avslappa med åra. - Plata er ikke så musikkpolitisk riktig som mine tidligere album. Foto: Truls Brekke Vis mer

Han fant Oslo Fluid, jazzinspirerte hip hopere som etter den jazzinteresserte Falcks mening var et funn. Tommy Tee var uenig. For han var jazza hip hop med akustiske trommer helt feil i hans noe mer konservative hip hop-univers.

Oppe på Marienlyst satt Tommy Tee bak spakene på det største og viktigste forumet for hip hop i Norge, National Rap Show (NRS) på NRK Petre, og nektet å spille Oslo Fluid.

Christer ble forbanna, og lekket via kilder saken til Dagens Næringsliv.

I et stort oppslag 7. juni 1997 sto det i DN at Tommy Tee favoriserte egne artister fra sitt eget plateselskap, og nektet å spille andre.-  Dagen etter fikk jeg en telefon fra sjefen min. Han sa jeg måtte løses fra kontrakten, forteller Tommy.

Christer hadde sørget for at Tommy mistet jobben. Det tok imidlertid ikke lang tid før temperaturen i Petre hadde sunket, og Tommy fikk tilbake jobben.

-  Det var jo helt naturlig at Tommy spilte mye Warlocks, når det var omtrent det eneste gode, norske rappalbumet som kom ut det året, sier Christer i dag.

Nå hersker det idyll mellom de to, men dette var ramme alvor.

-  Jeg kunne aldri ha gitt ut plate hos Christer for fem år siden. Nei, da var feelingen mellom leirene ganske dårlig, sier Tommy.

Bestillingsverk

For det stoppet ikke med dette. Christer signerte et nytt band etter at han fikk en demo fra en gruppe som kalte seg Dark Side of The Force.

-  Låta deres, «Backflash», hørtes nesten ut som et bestillingsverk. De hetsa Tommy og gutta hans kraftig, forteller Christer.

Tommy Tee nektet å spille låta på radio, og dermed var ordkrigen i gang igjen. I tida som fulgte ble det sabotasje av konserter og trusler om vold. Det begynte å bli alvor.-  Jeg er egentlig en mediemann. Jeg liker jo musikk også, men jeg synes det er morsomt å bruke pressen for å selge plater. Målet mitt med krigen var å skape blest for å selge plater. For Tommy var det helt annerledes. De ga faen i presse, sier Christer.

-  Vi var veldig fokuserte på musikken. Hvis det ble noe bråk, så sa vi bare «fuck dem». Vi synes det blei litt for jålete å stå fram i media. Mens Christer lekte med pressen, fikk jeg bilder av meg sjøl i avisa hvor jeg ligna på en heroinmisbruker, og ble sammenlikna med de verste gutta i USA.

Luringen Falck hadde det morsomt, men Tommy Tee var altså ikke helt med på spøken. Krigen tok ifølge de to slutt etter en episode på konsertstedet John Dee i Oslo, hvor Christer ble tisset på av en Tommy Tee-tilhenger. Da var det slutt, og siden har det vært kald krig. Helt til nå.

-  Er historien en perfekt jippo for en platelansering?-  Jeg har ikke noe imot å pirke litt i dette gamle uvennskapet, for å skape litt blest om den nye plata, sier Christer.

-  Det er jo ikke for ingenting at jeg bruker Christer til å promotere plata. Jeg har sjøl fått oppleve hvor kreativ han kan være for å selge plater, kvitterer Tommy, som har fortsatt sitt eget plateselskap, og har lisensiert ut denne ene plata til C + C Records. Han har levert en ferdig mastret tape, som Christer Falcks selskap skal få jobben med å selge.

-  Jeg har blitt eldre nå, har en datter på 2 år, og har lyst til å gjøre andre ting enn å promotere plater, forklarer Tommy.Dette blir Tommys 15. utgivelse som produsent, og andre plate under eget navn. Den forrige het «Bonds, beats and beliefs». Den nye har det litt mer uhøytidelige, «Tommy tycker om mej», som er stjålet fra en gammel Carola-sang.

-  Forskjellen på de to titlene sier nok mye om utviklinga jeg har hatt de siste åra, avslutter Tommy.