DUO: Karpe Diem fremstiller seg som Gandhi men minner mer om mulla Krekar, skrev Christer Kjølstad i Fremskrittspartiets Ungdom i Dagbladet i går. Han er kritisk til rappernes deltakelse i minnekonserter for 22. juli, på grunn av voldelige innslag i tekstene. Foto: Kyrre Lien / NTB Scanpix
DUO: Karpe Diem fremstiller seg som Gandhi men minner mer om mulla Krekar, skrev Christer Kjølstad i Fremskrittspartiets Ungdom i Dagbladet i går. Han er kritisk til rappernes deltakelse i minnekonserter for 22. juli, på grunn av voldelige innslag i tekstene. Foto: Kyrre Lien / NTB ScanpixVis mer

Hip hop og gamle synder

Det finnes nok å ta tak i i det offentlige ordskiftet i Norge, både på venstre- og høyresiden. Karpe Diems ungdomssynder er ikke stedet å starte.

Kjære Christer Kjølstad. Du har en god del punkter å arrestere Karpe Diem på. Du skal ha for det. Det skal ærlig innrømmes at man ikke kan, eller bør, forsvare drapstrusler eller antydninger om oralsex i bakseter i biler der vedkommende det blir antydet til ikke har befunnet seg, og langt mindre utført oralsex i. Eller, hentet fra samme sang som Carl I. Hagen-trusselen, et ønske om å bli drept selv på grunn av hudfargen sin ene og alene for å kunne dø som martyr.

Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg nok ikke stoppet ved mulla Krekar, nei, Magdi og Chirag er jo nærmest på grensen til å ta på seg beltene og dø for saken allerede. Det tror jeg ikke den gamle mullaen er.

Men så er det dette med kontekst og gamle synder, da. Noe du som Frp-tilhørende burde ha, om ikke annet, en viss sympati for. Du henter frem et eksempel fra en EP som kom ut i 2004, «Glasskår», og en låt som herrene Patel og Ytreeide Abdelmaguid fremførte live i flere år før dette. De var altså i skolealder da teksten ble tenkt ut og skrevet ned. Nå skal ikke ungdommelig overmot få all skyld for korttenkthet, men når unge gutter prøver seg frem med en tekst som også ellers syder over av ironiske og tilspissede virkemidler, kan det gå litt over stokk og stein.

Men ved enda en gjennomlytting kan man vel også si at de samme guttene på den samme skiva sto i klinsj med det Frps valgkamp året etter kalte «den utenlandske gjerningsmannen». Mens ditt eget parti bevisst tok i bruk retoriske virkemidler som hadde som mål å skape splid, å danne et bildet av samfunnet som delt mellom «oss» og «dem», men under skinn av å være et toleransens og inkluderingens parti, så disse unge guttene det som sin sak å skjelle ut sine jevnaldrende som ikke ville la seg integrere, som ikke ville følge loven, som så seg selv som nettopp «dem» i forhold til samfunnets «oss».

Karpe Diem er artister i en sjanger som er bygd opp av hyperboler, ironi, hvasse betraktninger og en tendens til å virke litt tøffere i trynet enn man kanskje er. Og å stemple dem, slik overskriften på kronikken din gjør, som tilhengere av tortur og drap på politiske motstandere, er i beste fall kontekstløst og i verste fall meningsløst. Det finnes nok å ta tak i i det offentlige ordskiftet i Norge, både på venstre- og høyresiden. Karpe Diems ungdomssynder er ikke stedet å starte.

Følg oss på Twitter