Hip-hop-presten lovpriser graffiti

- Hip-hopernes dårlige rykte er ufortjent, hevder teolog Carl Petter Opsahl (36). Som første nordmann skriver han bok om den verdensomspennende hip-hop-kulturen.

Opsahl fokuserer på fellesskapsidealene i hip-hop-kulturen i sin kommende bok. Teologistipendiaten er oppgitt over det negative omdømmet kulturen med rapp, breaking og graffiti har.

- Det er på tide med større toleranse for graffiti. En totalforbud mot graffiti er en undertrykkelse av en hel kultur, hevder han.

- Kulturen må snart krediteres for sine positive sider, understreker Opsahl.

Han er spesielt kritisk til heksejakten på hip-hopens graffitimakere.

- Vi må innse at graffiti er en del av utseendet til en storby. God graffiti er estetisk berikende for Oslo. Oslo Sporveier overdriver når de vil fjerne all form for graffiti.

Krenkende forbud

Opsahl rister på hodet over holdningene til Merete Agerbak-Jensen. Oslos miljøbyråd vil forby lovlig graffiti, det vil si graffiti på utdelte vegger på skoler og fritidsklubber.

- Agerbak-Jensen er åpenbart inspirert av zero tolerance -linja til politiet i New York. Men hun virker lite gjennomtenkt. På lengre sikt fører slike kampanjer bare til styggere tagging. De unge mister vegger å trene på, og tør ikke sette fra seg mer enn en rølpete liten tagg før de løper i frykt for å bli tatt, sier Opsahl. Han mener man må se på graffiti som en del av en levende og viktig ungdomskultur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidsbeskrivelse

Hele hip-hop-scenen er gjenstand for Opsahls bokprosjekt. Det innebefatter kulturens fire gylne disipliner; breaking, rap, dj-ing og graffiti. Men også hip-hop som samtidsbeskrivelse og historiefortelling - og som ungdomskultur - opptar Opsahl. Han mener hele kulturen er mistenkeliggjort og misforstått.

- De positive sidene er i alle fall kraftig undervurdert, sier han.

Han trekker fram hip-hopens sterke samhold, dens bevissthetsskapende idealer og dens identitetsstyrkende sider.

- Nyere sosiologisk forskning viser at hip-hop er en av de sterkeste ungdomskulturene som finnes. Det handler om musikk, men også om sterke idealer, som at man ikke skal la seg tråkke på og at man skal sette seg selv i respekt. Det er også et ideal å vise stor respekt for enkelte, samtidig som man skal si klart ifra hvem man disrespekterer.

Skaper identitet

New Yorks Sugarhill Gang sto for tidenes første rapp-hit med «Rapper's Delight» i 1979. Her hjemme var graffiti etablert som et fenomen fra 83- 84. Samtidig fulgte en breakdancefarsott over landets ungdomsklubber. Men først nå har en rappscene med flere albumskapende artister fått fotfeste.

- Viktigheten av lokal identitet og behovet for å representere og fortelle om sin by ser vi også i norsk rapp. Tungtvann rapper på tung nordlands-dialekt, Warlocks skildrer Oslo øst, Pen Jakke forteller om livet i Fredrikstad mens Representin'2000 representerer Lillestrøm.

Mens rocken har forblitt et hvitt uttrykk gjennom snart fem tiår, peker Opsahl på hip-hopens evne til å ha relevans på tvers av hudfarge, etnisitet - og andre musikksjangere.

- Hip-hopens evne til å fornye seg og blande seg med andre uttrykk er enorm. I dag er hip-hop både en subkultur med bredde og en selvstendig sjanger på linje med jazz og rock, sier han.

Og viktigere:

- Jeg har selv sett hvordan hip-hop har blitt et verktøy for å skape identitet og selvsikkerhet i Sør-Afrika. Rapp har blitt en viktig del av Sør-Afrikas kultur. Det er et forenende multikulturelt fenomen, sier han.

Som prest, jazzmusiker og doktorgradsstipendiat, er Carl Petter Opsahl definitivt en outsider i rollen som hiphop-forfatter. Men han oppfatter seg selv som en mann med en misjon.

Knyttet til religion

- Det finnes i liten grad litteratur som går inn i hip-hopens musikk og tekster, heller ikke på engelsk. Så jeg føler definitivt at jeg har noe å bidra med, sier han.

Og når alt kommer til alt står ikke nødvendigvis teologien og hip-hopens evangelium så langt fra hverandre.

- Det er ingen andre sjangere der det florerer med et slikt antall dedikasjoner på platene til enten Gud eller Allah. Public Enemy har en masse referanser både til islam og kristendom.

HVA ER VERST? Teolog og hip-hop-forfatter Carl Petter Opsahl er ikke i tvil. - God grafitti er en del av en moderne storby.