Hiphop-hodenes norske milepæler

Øyvind Holen har skrevet boka om norsk hip hop. Vi ba ham plukke ut de fem viktigste norske rapplatene.

- Rappublikummet er kanskje ikke de som går så ofte i bokhandelen. De kommer vel heller til å laste ned boka som PDF-fil, humrer Øyvind Holen (31).

Musikkjournalisten med fartstid fra Klassekampen, Dagsavisen, Morgenbladet og Aftenposten har skrevet om hip hop siden midt på 90-tallet, og får nå fine kritikker for sin oppsummerende bok om 20 år med norsk hip hop - «Hiphophoder - fra Beat Street til bygde-rap». For en mann som tidligere har uttalt at «lister er det viktigste i verden», er det på sin plass å få listet opp de norske rapklassikerne på plate.

- Jeg er litt snøblind etter arbeidet med denne boka. Det er veldig vanskelig å plukke ut de fem beste norske hiphopplatene. De som har representert noe nytt er lettere å liste opp. På ei «best of»-liste ville for eksempel Tommy Tees soloplate kommet med, unnskylder Øyvind Holen (31).

Men her er de altså: Norges viktigste hiphopskiver etter Holens mening. I kronologisk rekkefølge:

1. B.O.L.T. Warhead: «The Re-Enforcement» (1993): - Ei utrolig plate, som ikke har sin like i norsk musikk. Den er et produkt av sin tid, et tidsbilde, som er hinsides godt og dårlig. Den låter like rart og futuristisk i dag, hardt og raskt.

2. Warlocks: «Top Notch» (1997): - Mens norsk rap tidlig på nittitallet hentet inspirasjon fra den engelske britcorescenen, begynte de etter hvert å se mot USA. Dette er første utgivelse på Tee Productions, og et solid album som satte standarden for Tommy Tee-hegemoniet fra 1997 til 2000.

3. Tungtvann: «Nord og ned» (2000): - Plutselig ble det et lite race om å komme først med rap på norsk, i kjølvannet av Petters suksess i Sverige. Tungtvann var ikke først, Pen jakke og Klovner i kamp fikk ut plater før dem, men de kom best. De skar til beinet musikalsk sett, to platespillere og en mikrofon.

4. Paperboys: «No Cure For Life» (2002): - Det ble et slags motsatt tyranni, at man nå «måtte» rappe på norsk. For første gang ble det en balanse mellom rap på engelsk og norsk. Det tok 18 år. De bidro til å ta hip hop inn på klubbene med «Barcelona», og plata slo hardt ned blant jenter også.

5. Equicez: «State of Emergency - Generation Equiz» (2003): - Det beste norske hiphopalbumet. Bryter ned både norsk/engelsk- og pop/hardcoremotsetningene gjennom at de rapper på norsk, engelsk og spansk, og kan spille en låt som «Barnslig» uten å få tyn. Cast tar norsk/østlandsk rap ett skritt videre.

HIPHOP-HODE: Øyvind Holen har skrevet bok om norsk hip hop - og lister her opp sine favoritter blant norske hiphopere.