YO!: Deltakerne prøver seg som rapstjerner på «Stjernekamp». Kveldens startskudd var Celine Helgemo med sin tolkning av «Turn Up The Life». Foto: Julia Naglestad/NRK
YO!: Deltakerne prøver seg som rapstjerner på «Stjernekamp». Kveldens startskudd var Celine Helgemo med sin tolkning av «Turn Up The Life». Foto: Julia Naglestad/NRKVis mer

Hiphop-kveld i «Stjernekamp»

Les anmeldelsene her.

HIPHOP-KAMP: Sist uke var det Øystein Wiik som ble sendt hjem fra «Stjernekamp» - noe som var naturlig da operastrupen hans var utilpass i de fleste sjangre han prøvde seg på.

I kveld kan samtlige av de gjenværende deltagerne skilte med «Je Suis Øystein Wiik»-plakatene, for stjernekjemperne farer ut i de mest uvante sjangertrakter i kveld, med låter som «Candy Shop» av 50 Cent, «Ms. Jackson» av Outkast og hele Norges «Styggen På Ryggen».

Det er sjelden pute-tv kommer så forhåndsannonsert som når «Stjernekamp» går i gang med hiphop-kvelden - ytterligere understreket av den kleine medley-en av «Rapper's Delight» og «Good Times» som åpner programmet.

Men kveldens første solo-forsøk er...

Celine Helgemo «Turn Up The Life» av Lido

Ikke et dumt låtvalg, dette her. En gladlåt med en hau tekniske hindere til å imponere - om hun kommer seg helskinnet gjennom.

Lido synger ofte partier i versene sine og på disse partiene passer den hese stemmen til Celine ypperlig. Men hun faller fort i Iggy Azaleas uforståelige «HÆ?»-territorie i double-time-partiene i andreverset.

Hun har rett attitude, fint show - og det var overraskende lite kleint å høre henne rappe, men Celine tok seg vann over hodet på den tekniske siden. 

Eirik Søfteland «Ms. Jackson» av OutKast

Artikkelen fortsetter under annonsen

Karaoke-vibben treffer fra første sekund. Til Søftelands forsvar er denne perlen en langt vanskeligere enn det refrenget gir uttrykk for. 

Han sliter fælt med å opprettholde fasaden som rapper, noe han strengt tatt ikke hadde behøvd å bruke så mye energi på. Refrengpartiet er helt ok, men mitraljøserappingen til Big Boi blir maltraktert. 

Joda, han får faktisk presset ut de fleste ordene, men ikke uten at dette låter som klein revyræpp. 

Trine Rein «See You Again» av Wiz Khalifa

 Lurt av Trine å ta en låt som er såpass avhengig av et sårt sangparti. Og Wiz Khalifa orker sjelden å rappe «vanskelig». Hun synger jo greit nok, men rapmessig klarer Trine seg cirka like godt som rektoren min som rappet på skoleavslutninga i niende klasse. Hun prater mer enn hun rapper, preker mer enn hun formidler og viderefører pute-tv-øyeblikkene fra Søfteland.

Et barnekor kan ikke redde alt. 


Knut Erik Østgård «Candy Shop» av 50 Cent

Knut Erik beviste seg som habil formidler, selv i en uvant sjanger, da han tolket Sinatra forrige lørdag. Men hvordan gjør han seg som rapper?

Greit at 50 Cent høres lat ut når han rapper, men den pimpkledde Østgård sløver til i overkant. Han veiver overraskende greit flow-messig midt i verset, men høres akkurat ut som det man forventer en gammel rocker gjør når han prøver å rappe. Som onkel på julaften. 

Og det er ikke fett når onkel sier at han skal smelte i kjeften din. 

Heidi Gjermundsen Broch «Lonesome Traveller» av Paperboys

Heidi briljerte på storbandaften sist uke, men det lover ikke godt i kveld når selv sønnen løper vekk fra henne når hun rapper.

Hun gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å velge vers Vinni har skrevet - for her snakker vi flowing som ikke egner seg for amatører. Og hun strever. Den første linja er sjarmerende, den neste er irriterende. Og de 40 neste blir bare helt grusomme.

Dette var ganske forferdelig. Men godt å se at hun smiler, da.

Tommy Fredvang «Love The Way You Lie» av Eminem & Rihanna

 Fredvang har «frustrerte tenåring»-nerven til 42 år gamle Eminem. Han fikser altså innlevelsen, om noe overdrevet.

Kveldens første deltaker som høres ut som om han faktisk har hørt på rap før «Stjernekamp»-researcherne ba ham om det. 

Men så er det dette med å gjøre låten til sin egen - her har Tommy en lang vei å gå. Karaokevibben er ikke like sterk som forrige uke,  men trekk for den ufattelig kleine avslutninga. 


Maria Haukaas Mittet «Work It» av Missy Elliot

Veldig artig låtvalg - for en Missy-låt er langt mer avhengig av attityde enn «skills». 

Mittet Elliot går hardt inn for å være tøff, men problemet er at hun ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken stemme hun skal bruke. Tonaliteten går litt over alt, spesielt når hun danser seg i hjel. Hun blir for usikker.

Det er fint med dansing, altså - men ikke når det ødelegger låta. Men pluss for at hun traff baklengs-partiet i refrenget!

Martin Halla «Styggen På Ryggen» av OnklP & De Fjerne Slektningene

Det virker vanskelig å tro på kosebamsen Martin Halla, spesielt nå som den såre «Styggen På Ryggen» er såpass innarbeida i den norske folkesjela. Det er lett å snuble da. Og han har en stiv diksjon - men han tror virkelig på teksten, lever seg inn i den og formidler den som en ekte rapper. Imponerende sårhet, selv om han tar i for mye mot slutten.

Sist, men ikke minst - heller best.