VANT PRIS: Don Martin stakk av med prisen i kategorien Urban under Spellemannprisen i kveld. Foto:Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
VANT PRIS: Don Martin stakk av med prisen i kategorien Urban under Spellemannprisen i kveld. Foto:Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Hiphop-oppreising og kjønnsbalanse

Tilbake i glansen.

Etter å ha blitt behandlet som musikknorges undervurderte lillebror i altfor lang tid, fikk norsk hiphop endelig oppreising under kveldens Spellemannpris. Med fjorårets kansellering av hele sjangeren, samt tidligere års skamfulle utdelinger "på dass" friskt i minne, kunne norske rappere igjen få sole seg i TV-glansen på lik linje med resten av sine kolleger.

Denne gangen riktignok under navnet "urban" (bedre kjent som ordet man bruker når man egentlig mener "svart"), som foreløpig har vært en uproblematisk endring. Med tre nominerte rap-acts merket man tross alt ingen forskjell, men vi får se hvordan kommende år fungerer når flere sjangre (hiphop/reggae/soul/R&B osv) skal kjempe om de tre begrensede nominasjonene.  

Men i kveld var det altså grunn til å feire, og hva bedre enn å gi prisen til Don Martin? Norsk hiphops kanskje mest respekterte mann ved siden av Tommy Tee. Som ikke bare har gitt en konsekvent finger til den kommersielle musikkbransjen på egenhånd og sammen med Gatas Parlament, men i årevis også har markert seg som trøstesløs pådriver for kulturen, samt talsmann mot verdens små og store urettferdigheter.

På så måte føles prisen også som noe langt mer enn bare en musikkannerkjennelse, selv om «En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt» selvfølgelig er en verdig vinner uten videre hjelp fra Martins sertifiserte renommé. Forøvrig mye takket være albumets nevnte produsent, som altså kunne reise seierende tilbake til Torggata, til tross for at hans eget album Musikk Ække Viktig stod uten nominasjon i år.  

Don Martin var derimot ikke den eneste Oslo-veteranen som mottok velfortjent oppmerksomhet. "Årets spellemann" gikk til Ole Paus, dog med en viss bismak av kompromiss med tanke på Anne Grete Preus og hennes hederspris - 20 år etter at hun gjorde storeslem med klassikeren «Milimeter». Det er naturlig å ville markere utgivelsen av Paus' siste album, men da hadde nok hedersprisen vært mer på sin plass enn den stadig mer forvirrende "Årets spellemann".  

Kjønnsbalansen mellom de to hovedprisene er likevel et poeng, spesielt med tanke på senere tids debatt, som sikkert ikke blir mindre til tross for hedringen av Preus, og kvinnelig vinnere i sterke kategorier som «Popsolist«, «Åpen klasse», «Tekstforfatter», «Blues» og ikke minst ettertraktede «Nykommer» (med Gramostipend på kjøpet).

Det er en selvfølge at mannlige og kvinnelige artister skal behandles likt, men hvis det tok 33 år for Ole Paus å bli hedret, kan Susanne Sundfør sikkert vente enda et år til.