Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

hiphopredet

Vinni i Paperboys, Kleen Cut og Whimsical begynte alle sine rapkarrierer blant skohyllene hos Stress.

mot knyttet neve fungerer bra. Eller du kan slå med flat hånd, det pleier ofte jeg å gjøre. Det du ikke skal gjøre ...

DET ER LØRDAG

kveld på utestedet Blå i Oslo. Det er stappfullt. På scenen har Jørg-1, Jan Steigen og Poppa Lars nettopp dratt i gang feiringen av Tungtvanns femårsjubileum. Ved baren i det lille rommet til venstre for scenen, like innenfor døråpninga, står Christer Falck i C+C Records og selger t-skjorter. Rapperen Apollo kommer gående forbi. Det samme gjør Jaa9 & OnklP, DJ Ross, svenske AFC, danske LOC, Karma fra Warlocks, King Size-gründer Hallgeir Knutsen, plateselskapsfolk, vanlige folk, hiphop-bøller, hiphop-streitinger. I tillegg til at alle er på Tungtvann-jubileum, har de også en annen ting felles: Alle går forbi en tilsynelatende anonym lyslugget ung mann som står strategisk plassert i døråpninga. Den unge mannen hilser på alle. Han snakker litt med noen, andre tar han bilder av med det lille digitalkameraet sitt.

DET DU

absolutt ikke skal gjøre, sier han igjen.

-  ... er alle mulige sånne hiphoptriks som 50 år gamle platebransjesjefer gjør for å vise at de skjønner seg på hip hop.

Gisle Stokland (31), markedssjef i klesbutikkjeden Stress, smiler der han står med digitalkameraet i den ene hånda og en øl i den andre.

Han vet hva han snakker om. I løpet av få år har det som startet som en liten streetwear-sjappe i Bergen blitt en norsk hip hop-institusjon. Stress er en av norsk hip hops viktigste premissleverandører, og de tre små butikkene i Bergen, Oslo og Sandvika selger i år sko, klær og hiphop-plater for tilsammen nesten 40 millioner kroner.

-  Stress er en aktør i norsk hip hop. I tillegg til å være en klesbutikk, er det også en platesjappe og et hangaroundsted for hiphopere. Nettstedet Stress.no, med nyheter, sladder og anmeldelser har også vært veldig viktig for hiphopens utvikling i Norge, sier Øyvind Holen, forfatter av boka «Hiphop-hoder».

Det er derfor Gisle Stokland står i døråpninga på Blå med et kamera denne lørdagskvelden. Han er på jobb for Stress.no. Når Tungtvann jubilerer, er Stress like selvsagt tilstede som Christer Falck. Markedssjef Stokland er nemlig også reporter med fortid fra både Mtv.com og amerikanske Billboard.

BERGEN,

seinvinteren 1995. Sett fra et hiphop-elskende perspektiv er Bergen på midten av nittitallet som en utpost å regne. Men noe er på gang. 23 år gamle Pål Arne Handing, alias Big Paulie, har lenge vært en av ildsjelene i byens gryende hip hopmiljø. Det er riktignok ingen som dukker opp når han prøver seg med klubben Soul Kitchen på Club Phoenix, og seansene hans på Café Opera blir heller aldri noen ubetinget suksess, men Bergen er i ferd med å få et lite miljø med dedikerte hiphopfans i en ellers Röyksopp-dominert vestlandshovedstad.

En av de ivrigste heter Øystein Hetland, er 22 år og har flyttet fra barndomshjemmet sitt på Smestad i Oslo til en tilværelse som biologistudent på Vestlandet. Han har lenge gått rundt og irritert seg over hvor langt Bergen ligger etter Oslo. Ingen tar inn klærne han liker, ingen selger platene med artistene han vil høre på.

-  JEG FORTALTE

ham bare hvordan det lå an.

Øystein står foran en vegg med 500 joggesko og kikker bort på barndomskameraten Erik Schjetne. Det er formiddag i butikklokalene i Grensen i Oslo - snart ti år etter at Øystein fikk Erik over til Bergen for å starte Stress med studielånet. Den gangen sov de på gulvet på det lille rommet de delte, og måtte jobbe på utesteder for å få ting til å gå rundt.

Nå er situasjonen ganske annerledes. Kompisene er blitt 31 år gamle. Begge er forlengst millionærer.

Øystein snakker om den dagen han ringte Erik.

-  Jeg fortalte ham om Bergen. Om hva som manglet her - av klær, av musikk. Og så startet vi, sier Øystein.

Stress begynte som en blanding av secondhandsjappe og platebutikk med hip hop på vinyl.

-  Etter hvert begynte vi å ta inn skatemerker og hiphopmerker som folk spurte etter, ting som var vanskelig å få tak i andre steder. Vi hadde jo lenge sett at dette med hip hop og streetwear begynte å bli stort i Europa og Amerika, og regnet vel egentlig med at det bare var et tidsspørsmål før det ville komme til Skandinavia, sier Erik.

Kompisene satset på store merkevarenavn som Nike, Carharrt, Stüssy og Adidas - merker som var tett knyttet til hiphopkulturen. Platene bestilte de rett fra USA.

Alt gikk rett hjem.

-  Vi var unge folk med peiling på hva andre unge ville ha, sier Øystein.

STRESS-RAPPERNE

blir de kalt. Både Vinni og DJ Pope fra Paperboys, Kleen Cut og Whimsical har alle vært ansatt hos Stress. Rappere med tilknytning til Stress har etter hvert nesten blitt en egen sjanger. Ennå jobber det noen i butikkene. Enda flere er jevnlig innom for å sjekke ut nye plater - og nye klær.

Gjennom folk som Big Paulie - musikkanmelder, dj og produsent - har Stress blitt et foregangstiltak for den mer klubborienterte hiphopen, der amerikanske rappere som Jay-Z og Faboulus er viktige størrelser.

-  Stress er den kuleste sjappa i byen. Det var klart jeg skulle jobbe her.

Jo Morten Weider (24), alias Whimsical, står mellom to hyller med klær. Han har nettopp ep-debutert med «Coming Home», produsert av Isak Swing - hans kollega på Stress. Nå er han er tilkalt for å pakke ut nye leveranser til butikken.

-  Det er jo smart å ikke avskrive dem helt. Plutselig trenger jeg jo spenn, sier Whimsical og smiler.

For tida er rapperen fra Hvasser utenfor Tjøme mest opptatt av sin rapkarriere. Og det har vel hendt at han enkelte dager har brukt mer tid bak platespilleren enn bak kassa.

-  Jeg hadde hørt at de var litt redde for å ansette rap-geeks . De hadde nok brent seg litt på folk som var ute etter å spille nye skiver, og ikke like interessert i å selge nye klær. Så jeg unnlot å skrive i søknaden min at jeg drev med musikk, sier Whimsical.

Han gliser.

-  Jeg lurte dem. Jeg er en rap-geek ...

I KONTORLOKALENE

i Universitetsgata har Gisle Stokland nettopp kommet tilbake fra et møte. Han sitter foran pc\'en sin og sjekker innboksen. Musikkanmelder Big Paulie kommer inn døra med en bunke ferske plater han skal anmelde.

Mens Big Paulie vurderer nye hiphopskiver, er det Gisle Stokland som har ansvaret for mye av journalistikken som drives på Stress.no - inkludert nettstedets sladderspalte.

-  Se der, en mail fra Winta i London, sier Gisle.

-  Kanskje det er litt sladder vi kan bruke?

I tillegg til å være nettbutikk, fungerer Stress.no først og fremst som en viktig nyhetskanal for norsk og internasjonal hip hop. Likevel er det nok sladderspalten som er aller mest populær. Såkalte beefs eller krangler på godt norsk, er som kjent viktige for et dynamisk hiphopmiljø. Derfor går det sjelden lang tid mellom ordkrigene.

-  Vi er ganske greie. Vi vet veldig mye, men det er absolutt ikke alt vi skriver om, sier Stokland og smiler.

-  Selv om vi av og til har veldig lyst.

NOEN VIL KANSKJE

hevde at Stress er litt for snille. De anmelder jo for eksempel ikke norsk musikk, og de legger seg sjelden ut med noen. De er eksperter på å holde seg inne med de fleste miljøer.

-  Gisle Stokland er jo en fyr som tydeligvis kommer godt overens med de fleste. Han kjenner enormt mange, og får derfor også vite veldig mye. Likevel klarer han å være venner med alle, sier Øyvind Holen.

-  De er i det hele tatt veldig proffe på det de driver med. Men nettopp derfor vil de kanskje også stå i fare for å bli litt kjedelige. Selv om det innenfor hiphop er akseptert å tjene penger, er nok nettopp det gjennomkommersielle Stress litt mye å svelge for noen, sier han.

-  For å sette det litt på spissen: Man kan gå inn på Stress som en vanlig mann og komme ut igjen noen minutter seinere som hiphoper. Noen vil kanskje si at de selger en litt vel ferdig pakke. Skal man kunne kjøpe seg et image som hiphoper? Eller skal man gjøre seg fortjent til det ved å gjøre de rette tingene over tid? spør Øyvind Holen.

-  Mange vil vel hevde det siste, svarer han selv.

HVOR LENGE

kan Stress holde på? Er de blitt så store at de bare vil fortsett å vokse av seg selv? Har de blitt for store? Vil de som driver Stress nå være i stand til å snappe opp de siste trendene som 40-åringer? Vil Stress-gjengen bli rike og late, slappe og kjedelige? Vil andre måtte ta over?

-  Det finnes jo butikker som vil vokse med kunden . Det vil ikke vi. Vi har lyst til å levere det samme når vi er 40, sier Gisle Stokland.

-  Hvordan skal dere gjøre det?

-  Vi har jo ansatte som er i tenårene og tidlig i 20-årene som hjelper oss med innkjøp. De vil jo bli sentrale framover, sier han.

Han lener seg bakover i kontorstolen, kikker bort på Big Paulie med øretelefonene.

-  Vi skal jo ikke late som om vi kan alt.

MUSIKKSJEFEN: Noen mener Stress-anmelder Big Paulie er litt streng. Selv er han mest opptatt av «å ha et mer rettferdig poengsystem enn dere i Akersgata».
SALGSTRIKS: - Hvis selgeren er for på, mister kunden lysten. Men hvis folk er litt nølende og lurer på om dette er en fet sko, så er det selvfølgelig en fet sko, sier Whimsical.
STRESS: Sko, klær og hiphop.
DJ TOM SCOTT: Tom Christensen (27) har forlengst slutta i jobben på Stress. Men fortsatt er han innom en gang i uka for å sjekke ut nye skiver.
KJENDISNYTT: - Lene Marlin var her en gang etter stengetid og forsynte seg. Og Thomas Dybdahl kjøpte nylig ei «Stavanger»-skjorte, forteller rapper og selger Whimsical.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media