NY BOK: Lyrikeren Erik Bystad er aktuell med en ny bok om Henrik Wergeland - dikteren som på alle måter blir forbundet med 17. mai.
Foto: Tegning fra NTB-arkiv / SCANPIX
NY BOK: Lyrikeren Erik Bystad er aktuell med en ny bok om Henrik Wergeland - dikteren som på alle måter blir forbundet med 17. mai. Foto: Tegning fra NTB-arkiv / SCANPIXVis mer

Hipp hurra, Wergeland

Ny bok om 17. mai-dikteren.

Under det såkalte Torgslaget i 1829, da norske patrioter forsøkte å gjøre 17. mai til en høytidsdag, fikk Henrik Wergeland historiens mest berømte sabelrapp over skuldra fra en av kavaleristene som ble satt inn mot opprørerne. Seinere gikk det slag i slag.

Natt til 17. mai 1933 ble han nesten slått til døde i et slagsmål, ved andre anledninger var han nær blitt døv av krutteksplosjoner, han hadde fått vridd armen av ledd og nesten fått en arm revet av under avfyring av en rakett, som fjernet det han hadde av hår i ansiktet.

Et år sprang han på sjøen i fulle klær, og en annen gang rappet han til seg en trompet fra et orkestermedlem i teateret, hvoretter han blåste i vei i vilden sky.

Disse bidragene til dikterens 17. mai-historie står referert i en ny bok om Henrik Wergeland, lyrikeren Erik Bystads «Wergeland i tilskuer'n - og hans vennskap med redaktør Sivertson» (Dølaringen boklag). Boka gjennomgår i hovedsak Wergelands nære forhold til redaktøren for Lillehammers Tilskuer, den legendariske Sylvester Sivertson, en radikal ånd som ble avisas første redaktør etter at den ble startet i 1841.

På dette tidspunktet hadde Wergeland gjort seg såpass upopulær i hovedstadspressen at han ikke fikk sine artikler på trykk. Derimot åpnet Sivertson sine spalter for den ivrige Wergeland, og resultatet er en serie artikler fra dikterens hånd, fra rene nyhetsreportasjer til omtaler av kunst, kultur og vitenskap.

Den rikt illustrerte boka gir oss «den offentlige skribenten i et nøtteskall», som Bystad uttrykker det, og er en fyldig utgave av dette kapitlet i dikteren korte liv. Han døde som kjent 36 år gammel i 1845. To år seinere døde hans venn Sivertson, bare 38 år gammel. På 1830-tallet hadde både han og Wergeland vært medarbeidere i det radikale bladet Statsborgeren.

Så de hadde vært ute en 17. mai før, og kanskje utbrakt en av de i alt 474 anbefalte Skaaler Henrik Wergeland under pseudonymet Ola Nordmand utga i bokform i 1844. Boka ble grundig omtalt i Lillehammers Tilskuer, som også gjenga et utvalg, blant annet denne:

Skam for den Ruus, som gjør Godtfolk til Sviin!

Gid aldrig misbruges den herlige Viin!

God 17. mai!