Hippiebarna tok grep

Fraflyttingstruede Karlsøy i Troms ble på 70-tallet invadert av idealistiske byungdommer. Resultatet ble et av de mest forunderlige og alternative lokalsamfunn i Norge de siste 30 åra.

De gamle fiskerne ble vitne til mer enn de fleste pensjonister på landsbygda.

  • Enkelte fikk et godt liv på øya og trives fortsatt i geitefjøset. Men øya ble også en flyktningleir for forvirrede sjeler og sosiale kasus fra inn- og utland. Karlsøy ble det lovede land for eskapister. De fleste lykkejegere pakket sekken etter en snøvinter med isnende vind fra Barentshavet. For andre langveisfarende endte eksperimentet i kaos og personlige tragedier, en avgrunn vi for noen år siden kunne betrakte i Svein Andersens utmerkede filmdokument «Mellom geiter, rock og Muhammed».
  • I dag er hippiene så trøtte at de truet med å avvikle den årlige musikkfestivalen. Men hippiegenererasjonens barn har grepet inn, og sørger for at det blir festival igjen til helga. Rockerne kommer, deriblant band som Crash og Semi Norvhge. Men Attac Norge kommer også, det ryddes plass for seminarer om globalisering og velferdsstaten. Ungdommen ønsker ikke at festivalen skal bli en vanlig rockefestival - men håper at den kan trekke bevisste mennesker, folk som bryr seg om det samfunnet de lever i, som en «demonstrasjon mot den urett som skjer rundt oss», forteller Ariel Joshua Sivertsen (21).
  • Hvordan gikk det så med barna på hippieøya? Ariel har åpenbart arvet både politisk engasjement og musikalsk talent. Han spiller sammen med pappa Stein Olsen i bandet Karlsøy Prestegaard, og har, som han sier, opplevd «jævlig mye forskjellig på et knøttlite sted i verden der det strømmet på med drømmere fra alle verdens kanter».
  • - Vi har jo lidd veldig ulike skjebner. Noen har det gått bra med, noen er på mentalsykehuset, noen er på kjøret i byen og noen er døde, ifølge Ariel. Han synes ikke det kan være tvil om at foreldrenes livsstil ble en tung belastning for noen barn. Sjøl synes han det viktigste han fikk med seg var toleranse, blant annet fordi han på vei til og fra skolen kunne se folk sitte ute i snøen, vendt mot Lyngsalpene og Mekka. Den muslimske vekkelsen døde hen da opphavsmannen, en svensk bruktbilselger, tok ferja til fastlandet og aldri kom tilbake.
  • «Når man reiser ut i den nordnorske ødemarken, reiser man ikke vekk fra samfunnet, man reiser dypere og dypere inn i det,» skrev den danske forfatteren Carsten Jensen etter et besøk i 1994. Sikre svar på hvorfor ting ble som de ble på Karlsøy, finnes ikke. Det som er sikkert, er at de underlige hendelsene på øya bør danne et brukbart utgangspunkt for et sosialantropologisk doktorgradsarbeid.