- Hipt å være kunstner

Poeten Terje Dragseth (45) hyller kaoset, og mener norsk samtidslyrikk er både flat, streit, og uten dristighet.

- Vi lever i en kultur hvor det eksisterer bare én hastighet. Alt skal gå fort, sier lyrikeren.

- Bortsett fra noen få artikler, blant annet i Vagant, er du en lite omtalt lyriker i offentligheten. Hvordan vil du presentere Terje Dragseth for dem som ikke kjenner deg?

- Huff a meg, sier Dragseth, som er aktuell med diktsamlingen «Fundament for dannelse av kaos».

En visuell mann

- Jeg har bodd 12 år i Danmark, og da er det ikke lett å bli synlig i Norge selv om jeg debuterte for 20 år siden. Nå bor jeg i Kristiansand, og det er jo fremdeles i periferien. Man må trø strøket i Oslo for å komme fram. Dragseth smiler

- Det er helt greit for meg. Jeg liker godt å ligge under vannflaten.

Dragseth har vært litteraturkonsulent i Kristiansand kommune siden 1996. Der jobber han med formidling av litteratur overfor skoler, bibliotek og festivaler. Da han bodde i København gikk han blant annet på filmskole.

- Du har blitt omtalt som vanskelig tilgjengelig. Hvordan vil du selv beskrive diktene?

- Jeg bruker mye bilder og montasje.

- Men dreier ikke alltid dikt seg om å skape bilder?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er et visuelt tenkende menneske. Jeg ser når jeg leser, sier Dragseth.

Krig og hastighet

- Diktene mine er kanskje mer kubistiske enn streit lineære. Jeg er opptatt av ord, tid og hastighet. Særlig i denne siste samlingen «Fundament for dannelse av kaos» jobber jeg med forskjellige hastigheter. Hastighet er et fundament i boka. Syntaksen akselererer og blir helt annerledes mot slutten enn på begynnelsen.

- Det er som en kolibri som står stille i lufta. Det går fort, men det står også nesten helt stille noen ganger, forklarer Dragseth.

Tittelen kan analyseres i forskjellige retninger, fundament og kaos er et klart motsetningspar. Ordet dannelse åpner også for ulike tolkninger.

- Kaos kan være kreativt. Det er dumt at det er blitt et så negativt ladet ord for oss. Kaos er noe uforutsigelig, alt ligger åpent.

En politisk bok

Dragseth er ofte møtt med at folk ikke forstår. Selv mener han det dreier seg om å våge.

- Folk er redde. Redselen for det uforutsigelige skaper god grobunn for det forutsigelige. Vi trenger mer respekt og åpenhet, sier Dragseth.

- Det er vanskelig å fange et hovedtema i samlingen din, men krigen på Balkan er sentral?

- Det er en politisk bok, som alle mine bøker. Det at Balkan-krigen har funnet sted, og at vi sitter igjen med de bildene vi gjør, ligger til grunn for mange av diktene.

Dragseth forteller at tanken på en snikskytter danner utgangspunktet for diktsamlingen.

- Kikkertsiktet er fascinerende. Alt blir relatert til posisjonen du ser ting fra.

Ikke så følsom

- Tidligere dikt er beskrevet som «flyktige». Det står i skarp kontrast til «fundament»?

- Jeg er 45 år, og mer sårbar etter hvert. Det er ikke så lett å være flyktig lenger. Alder dreier seg også om hastighet.

Dragseth prøver å fri seg fra følelsesmessig grums. Han vil helst ikke være så følsom.

- Det er et vedheng ved lyrikken at den er så forferdelig følsom. Jeg prøver å få et objektivt forhold til skrift. Lyrikk bør representere en språklig bevissthet og en språkkritikk. Det bør være en destruktiv energi som angriper normalspråket som har stivnet.

Dragseth mener poesiens viktigste oppgave er å være et laboratorium for retorikk og nyskapelse.

- Poesien må ha et angrep i seg - ellers blir det skikkelig dårlig lyrikk, sier han, og mener selv den siste samlingen hans er mer følelsesløs fordi den beskjeftiger seg med et materielt stoff.

- Bomber og lemlestede barn avkrever mer. Jeg trenger ikke så mange adjektiver.

- Du har også skrevet noveller. Er uttrykksmåten veldig forskjellig?

- Jeg har skrevet kjipe historier. Prosa har en helt annen hastighet enn lyrikk. I lyrikk er sanseligheten viktig. Den fanges i rytme, det fonetiske og bildene.

Hipt å være kunstner

- Hva syns du om norsk samtidslyrikk?

- Det er lett å lese det nye norske, og det går fort. Det er flatt, streit, jevnt og moderert. Strukturert og gjennomtenkt.

- Skoleflinkt?

- Ja, kanskje det. I dag er det hipt å være kunstner. Mange prøver seg. Dristigheten får lavere terskler for å bli sluset gjennom under sånne omstendigheter.

Dragseth synes det er viktig å ikke gjenta seg selv.

- Hver bok bør være et nytt prosjekt, en ny avprøvelse.

- Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er omtalt som ekstatiker, men det er klart en temperatur i det jeg skriver. Intensiteten er komprimert.

- Det overmot jeg en gang var i besittelse av, har lagt seg litt. Nå har jeg et annet forhold til kolleger. Ti bøker bak meg betinger en nøkternhet.

I ET KREATIVT KAOS: Dikteren Terje Dragseth er nå aktuell med sin tiende bok.