Hiroshima: Bom ben som forlenget kr igen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I DAG ER det 60 år siden atombomben ble sluppet over Hiroshima. En vanlig forestilling er at bomben forkortet krigen. Det er imidlertid mye som tyder på at bomben var militært unødvendig og kan ha forlenget krigen.Tidligere forsvarssjef Fredrik Bull Hansen er blant de som hevder at amerikanske militærledere hadde valget enten å bruke bomben for å få slutt på krigen, eller risikere en invasjon av Japan hvor «hundre tusener...kunne stryke med» i en kamp hvor Japan «helt klart» hadde signalisert at de ikke ville gi seg. (NRK, Sånn er livet, 14. juli). Dette er en myte. Andre muligheter - som å bringe Sovjet inn i Stillehavskrigen eller å gi Japan visse garantier med hensyn til keiseren - ble ikke forsøkt. Det er grunn til å tro at disse strategiene i det minste sammen hadde fått Japan til å kapitulere. I 1946 konkluderte to amerikanske rapporter at det ikke var nødvendig å bruke atombombene for å unngå en invasjon. Krigsministeriets rapport mente at «det er nesten sikkert at Japan ville ha kapitulert når Russland gikk med i krigen», noe Stalin hadde lovet at landet skulle gjøre. U.S. Strategic Bombing Survey hevdet at «innen 31 desember, og etter all sansynlighet før 1. november 1945 [datoen for en planlagt invasjon] ville Japan ha kapitulert selv om atombombene ikke var blitt droppet, selv om Russland ikke hadde kommet med i krigen, og selv om invasjonen ikke hadde vært planlagt eller vurdert».Det kan innvendes at rapportene ble skrevet etter krigen og derfor ikke sier hva aktørene visste da bombene ble sluppet. Før vi tar opp dette temaet, kan det være verdt å skissere den militære situasjonen i begynnelsen av 1945.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer