Hiroshima: Bom ben som forlenget kr igen?

I DAG ER det 60 år siden atombomben ble sluppet over Hiroshima. En vanlig forestilling er at bomben forkortet krigen. Det er imidlertid mye som tyder på at bomben var militært unødvendig og kan ha forlenget krigen.Tidligere forsvarssjef Fredrik Bull Hansen er blant de som hevder at amerikanske militærledere hadde valget enten å bruke bomben for å få slutt på krigen, eller risikere en invasjon av Japan hvor «hundre tusener...kunne stryke med» i en kamp hvor Japan «helt klart» hadde signalisert at de ikke ville gi seg. (NRK, Sånn er livet, 14. juli). Dette er en myte. Andre muligheter - som å bringe Sovjet inn i Stillehavskrigen eller å gi Japan visse garantier med hensyn til keiseren - ble ikke forsøkt. Det er grunn til å tro at disse strategiene i det minste sammen hadde fått Japan til å kapitulere. I 1946 konkluderte to amerikanske rapporter at det ikke var nødvendig å bruke atombombene for å unngå en invasjon. Krigsministeriets rapport mente at «det er nesten sikkert at Japan ville ha kapitulert når Russland gikk med i krigen», noe Stalin hadde lovet at landet skulle gjøre. U.S. Strategic Bombing Survey hevdet at «innen 31 desember, og etter all sansynlighet før 1. november 1945 [datoen for en planlagt invasjon] ville Japan ha kapitulert selv om atombombene ikke var blitt droppet, selv om Russland ikke hadde kommet med i krigen, og selv om invasjonen ikke hadde vært planlagt eller vurdert».Det kan innvendes at rapportene ble skrevet etter krigen og derfor ikke sier hva aktørene visste da bombene ble sluppet. Før vi tar opp dette temaet, kan det være verdt å skissere den militære situasjonen i begynnelsen av 1945.

STRATEGIEN TIL USA var å rykke mot Japan over øyene i Stillehavet uten å engasjere de japanske styrkene i Sørøst-Asia eller i Kina. Under en invasjon av Japan måtte de allierte derfor å unngå at kampdyktige styrker på fastlandet kom Japan til unnsetning. Under Jalta-konferansen i februar 1945 hadde Stalin derfor lovet England og USA at tre måneder etter Tysklands fall ville Sovjet angripe for å binde de japanske styrkene i Kina. Til gjengjeld skulle Sovjet etter nærmere avtale med Kina få adgang til jernbanen og havner i Mandsjuria. Men etter Jalta endret situasjonen seg raskt. Amerikanerne fikk full kontroll over Japans farvann og luftrom, og 1. april begynte kampene om Okinawa. I samme måned nektet Sovjet å fornye nøytralitetspakten med Japan, som fryktet et russisk angrep mer enn noe annet. På toppen kom Tysklands sammenbrudd i begynnelsen av mai. Japanerne trappet derfor opp sine fredsfølere. USA ble informert om kontakter gjennom Sovjet, Sverige, Sveits, Portugal og Vatikanet. Amerikanerne hadde også knekket de japanske kodene og visste at Japan ville strekke seg langt for å oppnå fred, men at de ikke kunne godta «betingelsesløs kapitulasjon», et krav japanerne fryktet innebar slutten på dynastiets og nasjonens eksistens. Japan ønsket garantier for keiseren. Joseph Grew, fungerende utenriksminister med 10 år som ambassadør i Tokyo bak seg, ønsket å gi garantier, og han ble støttet av de fleste sivile og militære ledere. I boken «The Decision to Use the Atomic Bomb» hevder historikeren Gar Alperovitz at den eneste som ikke ville gi garantier var James F. Byrnes, president Trumans fremste rådgiver og utenriksminister fra 3. juli 1945. Om ikke garantier var nok, følte mange seg sikre på at Japan ville kapitulere hvis de ble gitt sammen med en russisk krigserklæring.

I DENNE situasjonen åpnet atombomben nye perspektiver. I mai ble arbeidet med bomben intensivert, og forhandlingene med å finne en fredsløsning begynte. Potsdam-konferansen mellom Churchill, Stalin og Truman ble utsatt til etter den planlagte prøvesprengingen i midten av juli. La oss se litt på begivenhetene i ukene før over 100 000 mennesker ble drept i Hiroshima. 13. juli uttrykte Japans utenriksminister i et telegram til sin ambassadør i Moskva at keiseren hadde sterke ønsker om snarlig fred, men at kravet om betingelsesløs kapitulasjon stod i veien.. Keiseren ville sende en prins som sin personlige sendemann for å få Sovjet til å megle. 16. juli ba den amerikanske forsvarsledelsen Churchill om å snakke Truman til fornuft. Mange militære ledere mente de trengte keiseren fordi bare han kunne få styrkene i Sørøst-Asia og Kina til å legge ned våpnene. Churchill som mente at kravet om betingelsesløs kapitulasjon forlenget krigen, tok forgjeves opp saken med Truman. Samme dag - dagen før Potsdam-konferansen åpnet - foretok USA en vellykket prøvesprenging. USA trengte ikke lenger Sovjets hjelp. Truman og Byrnes ønsket nå å forhindre russisk deltagelse i krigen, og 23. juli ba de på nytt kineserne om å trenere forhandlingene med russerne, i et forsøk på å forsinke et russisk angrep på de japanske styrkene i Mandsjuria.

26. JULI kom Potsdam-erklæringen, etter at en paragraf som åpnet for garantier ble fjernet fra det opprinnelige utkastet. Kravet om betingelsesløs kapitulasjon ble dermed stående. Det var også andre problemer med teksten. Verken atombomben eller et russisk angrep ble nevnt. Sovjet ble holdt utenfor, noe som ble tolket av japanerne som en mulig splittelse mellom de allierte og at det ennå var håp om en avtale med Sovjet. Stalins signatur hadde vært nok til å frata Japan denne illusjonen. Japan var også forvirret fordi landet to dager tidligere hadde svart positivt på et utspill fra radiostasjonen til Office of War Information. Japan ble her forespeilet en kapitulasjon med henvisning til Atlanterhavs-charteret, som slo fast at alle stater selv kan bestemme sin styreform.Japan prøvde å vinne tid, noe som ble tolket som et avslag til tross for at amerikanerne oppfanget meldinger 2. og 3. august om at den japanske regjeringen fortsatt studerte teksten. Amerikanerne hadde ventet (og ønsket?) et negativt svar. Allerede dagen før deklarasjonen hadde øverskommanderende for flyvåpenet fått skriftlig ordre om å slippe den første bomben så raskt som mulig etter at konferansen var slutt. 6.august sprang bomben over Hiroshima, 8.august erklærte Sovjet krig (uten avtale med Kina), og dagen etter ble bomben sluppet over Nagasaki. 10.august tilbød Japan å kapitulere i henhold til deklarasjonen på betingelse av at dette ikke rokket ved keiserens posisjon. Svaret kom dagen etter og ble av begge parter tolket som en garanti for keiseren, men på de alliertes premisser. 15. august kapitulerte Japan formelt.

HVORFOR HADDE amerikanerne slik hastverk med å bruke bomben når de visste at Japan søkte fred og når de likevel var beredt til å beholde keiseren? Det var ennå tre måneder før invasjonen kunne begynne. Hvorfor prøvde de å forhindre et russisk angrep, som trolig ville ha fått japanerne til å kapitulere, og dermed kan ha bidratt til å forlenge krigen? Et ubehagelig svar er at Truman og Byrnes ønsket å prøve bomben på en bybefolkning. Hiroshima hadde liten militær betydning og bombemålet var byens kommersielle sentrum. Som det var i Nagasaki. Bombene var først og fremst en advarsel til russerne.Det er vanlig å se bomben som avslutningen på andre verdenskrig. Det er mer fruktbart å se den som et forspill til den kalde krigen.