Historiefordreining

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 1915 ga den ungtyrkiske militærjuntaen ordre om massedrap og deportasjoner av det ottomanske rikets armenske minoritet. Én million armenere ble drept. Til nå har det ikke vært utgitt noe omfattende studie av dette folkemordet på norsk. For et par måneder siden dukket det imidlertid opp en artikkel om temaet i Bernt Hagtvets nylig utgitte antologi «Folkemordenes svarte bok». Artikkelen heter «Hva skjedde med den armenske minoriteten 1915–18?», og er skrevet av filosofen Ragnar Næss.

Det kan virke som om Næss har ett formål alene, og det er å underbygge sin egen hypotese om at det ikke skjedde et folkemord på armenerne. For øvrig en hypotese Næss har søkt å bekrefte i mange år, i det store med den samme metodikken og uten synlig bevegelse. Til dette benytter han seg av et arsenal av allerede eksiterende fornektelseslitteratur.

Næss mer enn antyder at brorparten av armenere som dør i denne perioden led mye av den amme skjebne som den tyrkiske/muslimske befolkningen, som ofre i krig, nasjonalistisk kaos og blokade. Næss kaller epoken diffust for «folkemorderiske tider», noe som er en utilslørt relativisering av de faktiske forhold: At utryddelsen og deportasjonene av den armenske minoriteten skjedde over hele Anatolia, for det aller meste i det samme tidsrommet, våren og sommeren 1915, i en synkronisert aksjon som ikke ville vært mulig å gjennomføre uten den sentrale statsmaktens godkjenning. Som alle vet var det de tyrkiske muslimene som var herrefolket i det ottomanske riket, både juridisk og militært. Imperiet var et sosialt system med første og andrerangsborgere, med en «inn» gruppe bestående av muslimer og en «ut» gruppe bestående av ikke-muslimer, deriblant de armenske minoritetene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer