ENSOM: Emiren av Qatar, Tamim bin Hamad al-Thani, får ikke lenger sitte ved sine nabolands side etterat landet hans er støtt ut i Midtøstens diplomatiske mørke. Foto: Reuters/Scanpix NTB 
ENSOM: Emiren av Qatar, Tamim bin Hamad al-Thani, får ikke lenger sitte ved sine nabolands side etterat landet hans er støtt ut i Midtøstens diplomatiske mørke. Foto: Reuters/Scanpix NTB Vis mer

Historien bak araberstatenes nye nabokrangel

Iran, Donald Trump, lekkede e-poster, fotball-VM, al-Jazeera og Israel er stikkord i Midtøstens nye politiske konflikt

Kommentar

På dagen 50 år etter at Seksdagerskrigen mellom Israel og dets arabiske naboland brøt ut, har en ny krise oppstått i Midtøsten. Fem araberstaters diplomatiske brudd med Qatar i dag morges har slått ned som en bombe over store deler av verden. Hva har skjedd?

Egentlig er det ikke så overraskende at ei gruppe arabiske land aksjonerer mot Qatar, men det er omfanget og tidspunktet som gjør dette ekstra dramatisk. Vi er midt inne i Ramadan, muslimenes fastemåned der det skal herske fred og kontemplasjon. Bahrain kunngjorde bruddet i de diplomatiske forbindelsene med Qatar rett etter morgenbønnen, al-Fajr. Noen minutter etter fulgte Saudi-Arabia og De Forente arabiske Emirater (FAE), mens Egypt og Jemen ble med på lasset etter hvert som morgenen gikk over i formiddag.

Noen har tydeligvis fått hastverk. Trolig har dette med at det i helgen ble lekket e-poster fra den elektroniske postboksen til Yousef al-Otaiba, De Forente arabiske Emiraters ambassadør til USA. I e-postene som blant annet er sendt til The Huffington Post og nettstedene The Intercept og The Daily Beast, blir Qatar framstilt i et svært negativt lys. Men offentliggjøringen er heller ikke særlig bra for de sju emiratene på Den arabiske halvøy.

Bruddet med Qatar akkurat nå kan derfor ha kommet for å få oppmerksomheten vekk fra de lekkede e-postene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hva er så de dypereliggende årsakene til den nye situasjonen som har oppstått i Midtøsten?

Det er en kjent sak at Qatar ønsker å føre en uavhengig utenrikspolitikk, noe som ikke minst har irritert de andre landene i GCC, Samarbeidsrådet for Golfstatene. I 2011 gikk emiren av Qatar ut med støtte til Den arabiske våren, noe lederne i de andre totalitære araberlandene likte dårlig. At Qatar også støttet Det muslimske brorskap i Egypt, Hamas i Gaza og Hizbollah i Libanon, falt heller ikke i god jord i mange arabiske land. Det toppet seg i mars 2014 da Saudi-Arabia, Bahrain og FAE hjemkalte sine ambassadører fra Qatars hovedstad Doha. Ambassadørene vendte tilbake i november samme år.

Alt var såre vel da Donald Trump besøkte Saudi-Arabia for to uker siden. Qatars emir, sjeik Tamim bin Hamad al-Thani møtte den amerikanske presidenten i Riyadh, der han fikk vite at USA satte pris på at landet hans var en av USAs «strategtiske partnere». USA har en stor militærbase i Qatar.

Men det var Trumps tale i Riyadh som satte i gang prosessen som nå har endt med politisk krise i araberverdenen. USAs president gjorde kampen mot Iran til et av hovedpunktene for amerikansk utenrikspolitikk, sammen med krigen mot den såkalte islamske stat, IS. Dette var søt musikk i ørene på Saudi-Arabias hersker, kong Salman bin Abdulaziz al-Saud, som har Iran som sin hovedfiende. De to landene kniver om hegemoniet i Midtøsten, og Saudi-Arabia setter liten pris på at Qatar ønsker å inneha en mer nøytral rolle i konflikten mellom de to landene.

Dagen etter møtet mellom Tamim al-Thani og Trump ble det lagt ut en melding på nettsidene til Qatars offisielle nyhetsbyrå, der emiren under en militærseremoni hadde sagt at «Iran er et land som ikke kan ignoreres» og at det var «spenninger» i forholdet mellom Donald Trump og Qatar. På nyhetsbyråets twitterkonto fant man også en melding der Qatars utenriksminister, sjeik Mohammed bin Abdulrahman al-Thani sa at landets ambassadører i fem arabiske land ville bli hjemkalt. Qatar har seinere hevdet at meldingene var falske og at det statlige nyhetsbyrået var blitt hacket, en forklaring som ikke ble kjøpt verken i Saudi-Arabia eller andre land i Samarbeidsrådet for Golflandene.

Dagen etter den angivelige hackingen blokkerte Saudi-Arabia og FAE nettsidene til tv-stasjonen al-Jazeera. Al-Jazeera er også en torn i siden på mange arabiske land for sin kritiske journalistikk, som imidlertid ikke omfatter nyhetskanalens eier, Qatars emirfamilie. For noen dager siden dukket det også opp nyhetsmeldinger om at Qatar ville utvise Hamas-ledere som bor i eksil i landet. Utvisningene skulle være et resultat av blant annet saudiarabisk press, men ingenting har foreløpig skjedd i den saken.

Lørdag og i går ble så e-poster fra FAEs USA ambassadør lekket til The Intercept, Huffington Post og The Daily Beast. Dokumentene skal til sammen være på 55 sider, og noen av dem går helt tilbake til 2014. The Intercept og Huffington Post kan garantere for autentisiteten til minst sju av dem. I en fersk e-post blir det henvist til et møte som skal foregå mellom De Forente arabiske Emirater og den proisraelske tankesmia Foundation for Defence of Democracies, FDD, 11. til 14. juni. På møtet skal flere ledere fra emiratene delta, og på forslag til dagsorden står blant annet forholdet til Qatar, mulig samarbeid mellom USA og DFA for å stoppe «Irans aggresjon» og «problemet» al-Jazeera. Nyhetskanalen beskyldes blant annet for å være et instrument for å spre ustabilitet og fremme radikalisering i Midtøsten.

I en annen lekket e-post henvises det til fotball-VM som skal foregå i Qatar i 2022. Der blir både Det internasjonale fotballforbundet, FIFA, og Qatar beskyldt for å være korrupte.

FDD eies av den amerikanske mangemilliardæren Sheldon Adelson som har et nært forhold til Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

At emiratene støtter proisraelske tankesmier i USA, er ikke noe nytt. De bruker mange penger på å drive lobbyvirksomhet i USA, ikke minst blant amerikanske neokonservative.

Hvem som er kilden eller kildene, er uklart. I en av e-postene er det lagt ved en beskjed om at lekkasjene skjer fordi man vil vise hvordan FAE «kaprer» USAs utenrikspolitikk. «Kilden» hevder å være uavhengig av både Qatar og andre arabiske land.

Det hører med til historien at Israel og Qatar har hatt et relativt godt forhold, tross emirens støtte til Hamas og Hizbollah. Qatar har blant annet fungert som mekler mellom Hamas og Israel.

I begrunnelsen for dagens diplomatiske brudd med Qatar heter det blant annet at landet «støtter terroraktiviteter og finansierer grupper tilknyttet Iran». Påstanden synes merkelig i og med at Qatar er med i den USA-ledede koalisjonen i Syria, som både bekjemper IS og den Iran-støttede regjeringen til diktator Bashar Assad.

Qatar beskyldes nå også for å støtte den sjiamuslimske houtibevegelsen i Jemen.

Inntil i morgentimene i dag var Qatar en del av koalisjonen som bekjemper houtiene. Nå er de kastet ut.

Det er mye man ikke forstår i Midtøsten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook