Med 240 000 besøkende så langt i år er Nobels fredssenter en av de viktigste utstillingsvinduene for fredsprisen. Sentralt plassert i Oslo er det selvsagt en magnet på turister, og ikke minst skoleklasser som vil lære både om prisens historie og siste års vinner.

På knappe åtte uker er årets utstilling, som åpner lørdag, bokstavelig talt snekret sammen. Rå og ubehandlede materialer, finerplater og enkle løsninger skal speile den tross alt uferdige og skjøre fredsprosessen i Tunisia. Historien er likevel effektivt fortalt, og vi stuper rett inn i den. Først en kort presentasjon av vinnerne, dialogkvartetten - fagforeningen, arbeidsgiverorganisasjonen, menneskerettighetsorganisasjonen og advokatforeningen. I tillegg til sentrale fakta om landet - relativt høyt utdannet, fødselsrate på 1,99, forventet levealder på 76 år.

Men med kun to presidenter mellom 1957 og 2011, etter at landet ble selvstendig i 1956. Et godt stikkordsmessig bakteppe for å forstå dramatikken og utviklingen fra da revolusjonen ble antent, og den gode og informative tidslinjen i utstillingen i Nobelsenteret starter: da gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot det lokale politiet desember 2010.