DIALOG-KVARTETTEN: Næringslivspresidenten i Utica, Oided Bouchamaoui. Advokaten og menneskerettighetslederen Abdessattar Ben Moussa, leder i advokatforeningen, Mohamed Fadhel Mahmoud og generalsekretær i fagforeningen UGTT, Houcine Abassi. Foto: LARS EIVIND BONES / DAGBLADET
DIALOG-KVARTETTEN: Næringslivspresidenten i Utica, Oided Bouchamaoui. Advokaten og menneskerettighetslederen Abdessattar Ben Moussa, leder i advokatforeningen, Mohamed Fadhel Mahmoud og generalsekretær i fagforeningen UGTT, Houcine Abassi. Foto: LARS EIVIND BONES / DAGBLADETVis mer

Historien er så sterk at den kanskje til og med kan restaurere Jonas Gahr Støres «dialogue»

Dirrende fredsprisutstilling.

Kommentar

Med 240 000 besøkende så langt i år er Nobels fredssenter en av de viktigste utstillingsvinduene for fredsprisen. Sentralt plassert i Oslo er det selvsagt en magnet på turister, og ikke minst skoleklasser som vil lære både om prisens historie og siste års vinner.

På knappe åtte uker er årets utstilling, som åpner lørdag, bokstavelig talt snekret sammen. Rå og ubehandlede materialer, finerplater og enkle løsninger skal speile den tross alt uferdige og skjøre fredsprosessen i Tunisia. Historien er likevel effektivt fortalt, og vi stuper rett inn i den. Først en kort presentasjon av vinnerne, dialogkvartetten - fagforeningen, arbeidsgiverorganisasjonen, menneskerettighetsorganisasjonen og advokatforeningen. I tillegg til sentrale fakta om landet - relativt høyt utdannet, fødselsrate på 1,99, forventet levealder på 76 år.

Men med kun to presidenter mellom 1957 og 2011, etter at landet ble selvstendig i 1956. Et godt stikkordsmessig bakteppe for å forstå dramatikken og utviklingen fra da revolusjonen ble antent, og den gode og informative tidslinjen i utstillingen i Nobelsenteret starter: da gateselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest mot det lokale politiet desember 2010.

Tidlig i januar 2011 dør Bouazizi, og president Ben Ali forlater landet allerede den 14. samme måned. Tunisia var i et maktvakuum, og tidslinjen i utstillingen viser hvordan landet spant inn i en negativ spiral.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det moderate islamistpartiet Ennahda vant valget i oktober, men fikk ikke flertall og dannet regjering med to sekulære partier. Arbeidet med ny grunnlov ble likevel resultatløst og samtidig økte volden: To dramatiske politiske attentater, dødelige angrep av militante salfister på en kunstutstilling i juni 2012 og på den amerikanske ambassaden september 2012.

Landet var på vei inn i det totale kaos. Dialogkvartetten kommer på banen. I september samme år møtes de sammen med representanter for partiene for å skrive et manifest, et slags veikart for å løse de politiske, økonomiske og sosiale problemene i landet.

I utstillingen, og snart på Nobelsenterets Youtube-kanal, kan du se intervjuer med de fire lederne for kvartetten. Fascinerende møter med den myndige fagforeningssjefen Houcine Abassi, den saklige og rolige lederen for arbeidsgiverorganisasjonen Oided Bouchamaoui, den milde lederen for menneskerettighetsligaen Abdesssattar Ben Moussa og den litt mer formelle, men vennlige Mohamed Fadhel Mahfoudh som er leder for advokatforeningen.

«Å lytte til følelser er egoisme, fornuft er å høre på andre», sier Bouchamaoui.

«Vi må lytte på hverandre. Ingen kjenner hele sannheten», sier Ben Moussa.

«Tonen i forhandlingene måtte aldri være anspente», sier Mahfoudh.

«Fred er alt», sier Abassi.

De fire personifiserer institusjoner og strukturer som er avgjørende for å sikre stabilitet, men også livsviktige personlige egenskaper: Evne og vilje til dialog. Eller «dialogue», som det heter når Jonas Gahr Støre skal latterliggjøres her hjemme.

Kvartetten har lykkes med å gjennomføre demokratiske valg, skrive en ny grunnlov og opprettholde politisk stabilitet. Men landet trues fortsatt av terror, har den høyeste andel fremmedkrigere i Syria i forhold til folketall, og som alle de fire understreker i intervjuene i Nobel-utstillingen: økonomien er elendig.

Derfor er dette en utstilling som står og dirrer. Og som vil være høyaktuell og like spennende hele det neste året den står framme i senteret på Vestbanen i Oslo.