Historien om det som ikke skjedde

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NATT TIL 9.

april 1940: Tyske krigsskip er på vei inn Oslofjorden. Et kritisk øyeblikk vil bli det trange Drøbaksundet. Tyskerne antar at Oscarsborg festning ikke vil skyte, og de får rett. Skipene, anført av krysseren Blücher, når frem til havnen i Oslo ved 5-tiden, litt forsinket. De blir møtt av en liten tysk mottagelseskomite, ingen andre. Generalmajor Engelbrecht, sjefen for de tyske landgangsstyrkene, får beskjed om at den tyske sendemannen i Oslo allerede er i møte med den norske regjeringen. Tyske spesialkommandoer blir sendt for å sikre seg kongen, de norske statsrådene, og strategiske bygninger som jernbanestasjoner, postkontor, telefonsentraler, kringkastingen. Da Oslos befolkning våkner, er byen besatt.

Utenriksminister Halvdan Koht har den utakknemlige jobben å forhandle på vegne av regjeringen. Forhandlingene tar ikke all verdens tid. Regjeringen godtar det tyske ultimatumet og gir ordre om at militær motstand omgående skal innstilles.

SLIK GIKK DET som kjent ikke 9. april. Men det er gode grunner til å anta at slik ville det gått, dersom Blücher ikke var blitt senket. Denne lille fortellingen om det som ikke skjedde 9. april er et eksempel på hva man i historikerkretser kaller kontrafaktisk historieskrivning - historieskrivning om det som ikke skjedde, men som kunne ha skjedd. Akkurat 9. april-scenariet er ikke spesielt originalt. Flere norske historikere har fortalt det tidligere. Men ikke desto mindre vil mange ganske sikkert oppfatte kontrafaktisk historieskrivning som noe av et stebarn i historiefaget - som fri fantasi man helst ikke bør befatte seg med. I norske historikerkretser har det ikke vært særlig klima for sånt. Da Magne Skodvin lanserte et kontrafaktisk 9. april-scenario i en artikkel i 1965, passet han på å be leserne så mye om unnskyldning på forhånd.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer