Dårlig idé: Det går ikke så bra med hovedpersonene Margot og Robert i novellen «Cat person». Foto: Shutetrstock/Scanpix
Dårlig idé: Det går ikke så bra med hovedpersonene Margot og Robert i novellen «Cat person». Foto: Shutetrstock/ScanpixVis mer

«Cat person»

Historien om elendig sex har satt internett på hodet

En gråsonefortelling.

Kommentar

Det er en ukomfortabel, uggen og mørk scene. Den tjue år gamle collegestudenten Margot har blitt med den fjorten år eldre Robert hjem. Hun har vært fascinert av ham en stund, de har hatt løpende sms-kontakt i ukevis. Flørtet vilt. Margot synes Robert er smart og morsom. Kanskje litt søt, hun er ikke helt sikker. Men han har også humørsvingninger og er vanskelig å lese. Han gjør henne forvirra, hun bruker mye tid på å tolke hvert blikk, hver bevegelse, hvert utsagn. På veien i bilen tenkte hun at hun tross alt ikke kjenner ham, han kan være drapsmann for alt hun vet. Margot vingler mellom å ønske å ligge med ham og å forlate leiligheten så fort som overhodet mulig.

Det går ikke så veldig bra.

Som alle gode noveller er «Cat person» både gjenkjennelig og åpen for fortolkning. Her får leseren ingen rene svar, det er like mye en gråsonenovelle som en gråsonesex-novelle. Her må leseren pusle, analysere og snu hver stein når det kommer til oppførsel og motivasjon. Samtidig som stemningen i novellen er litt lumsk, litt feil, litt illevarslende.

Det er kanskje derfor The Guardian allerede har omtalt «Cat Person» som «den mest omdiskuterte novellen noensinne».

Historien om Margot, Robert og den elendige sexen de avslutter kvelden med er forfatter Kristen Roupenians første novelle i The New Yorker. Den er allerede avisas mest leste sak i år. Historien har, siden den ble publisert 11. desember, blitt delt 134 000 ganger i sosiale medier. I tillegg kommer alle diskusjonene som ikke lenker til selve novellen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Twitter har diskusjonen gått over alle støvelskaft, folk krangler så busta fyker.

For hvordan skal man egentlig tolke den? Er novellen bra eller dårlig? Er den egentlig et debattinnlegg? Er karakterene troverdige? Handler den om være kvinne i 2017? Handler den om å være mann i 2017? Leser man den annerledes om man er kvinne eller mann i 2017? Debatten har vært innom sexisme, #metoo, naivitet, grensesetting, sosial inkompetanse, kvinnelig forfatterskap, osv. osv.

Er den gjenkjennelig for alle kvinner?

Novellen har blitt diskutert og omtalt i The Atlantic, i The Guardian, ABC, The Washington Post. BBC har publisert en satirisk motnovelle, som ser situasjonen fra Roberts perspektiv. Til og med The Economist har publisert en sak om fenomenet, under headingen «Bad sex in fiction». De skriver: «En novelle i The New Yorker oppfordrer til ærlige samtaler om heteroseksuelle forhold».

Vendepunktet skjer idet Margot oppdager at hun slett ikke vil ha sex med Robert. Likevel gjennomfører hun. Hun vil ikke oppfattes som «bortskjemt og lunefull». Hun er også bekymret for at Robert skal bli lei seg og orker tilsynelatende ikke tanken på hva som kommer til å skje hvis hun sier «nei».

Han, på sin side, skjønner tilsynelatende ingenting når hun dumper ham.

Eller?

Her er internett uenig med seg selv. Igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook