Historien om en fugl

Teaterfuglen blir den kalt, Sverre Fehns forslag til utvidelse av Det kongelige Teater i København. Den lander fjærlett i Tordenskioldsgate og favner et fredet bygg som bærer navnet Stærekassen. Fuglen nyter begrenset popularitet i den folkelige opinion, og politikerne vet ikke hva de skal gjøre med den - sånn rett før et kommunevalg. Teaterfuglens skjebne er uviss.

  • Med internasjonale priser og med blant annet utstillingen som åpner på Høvikodden i morgen, er Fehn blitt en av tidas mest omtalte arkitekter. Historien om Teaterfuglen i København er blitt et lærestykke i hvordan arkitektur kan utfordre og skape en debatt som i seg selv blir så interessant at den danner sitt eget leie, fjernt fra utgangspunktet.
  • For Tullinløkka, operahus i Oslo og spørsmålet om utvidelse av Det kongelige Teater i København har en viktig fellesnevner, et utgangspunkt som lett blir glemt, nemlig uholdbare forhold for nåværende kunst og kunstnere. Det nøkterne utgangspunkt er at operasangerne i Oslo trimmer stemmene på do, og forholdene er knapt bedre i København. Behovet dreier seg altså om å bedre eksisterende forhold. Så kommer arkitekten - og med ham eller henne en hær av arkitekter med andre oppfatninger, alle har de en mening om modernisme, klassisisme, bevaring, fornyelse. De diskuterer byrom med en intensitet som gjør at politikerne kan innrette seg så behagelig som mulig på gjerdet. Drar debatten ut, kommer nye aksjonsgrupper til, foreslår nye plasseringer av nye bygg - alt mens stemmene trimmes på do, bildene støver ned i kjellere og den kongelige skuespiller roterer i en Stærekasse.
  • Sverre Fehn er uforskyldt i det københavnske rabalder. Han har bare levert et utkast som suverent vant en konkurranse. Ut fra forutsetningene, blant annet å skulle bygge utenpå og ta vare på et stygt, fredet bygg, er det neppe mulig å gjøre det bedre enn i Fehns utkast. Når oppgaven er nytt på gammelt, er hans løsning kunst.
  • Poenget med disse linjene er dette: Det er viktig og stimulerende med slike debatter. De er vesentlige for demokratiet, men når utgangspunktet og de prekære behov blir borte i støyen, så blir debatten om fuglen bare til en estetisk himmelflukt. Og intet blir gjort nede på jorda.
  • Snart får vi vite om det går slik med fuglen, om den bare skulle bli en tanke, en gjest på Kongens Nytorv. I så fall må alt starte på nytt, skuespilleren vil i år framover rotere i sin kasse, mens operasangeren i Oslo fortsatt forbereder seg på do.