Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Historien om en mottenker

- Skjervheim var det motsatte av en værhane. Han var en mot-tenker, sier Jan Inge Sørbø som nå skal skrive biografi om filosofen Hans Skjervheim.

Mediekritikk

Ringvirkninger

Sørbø husker Skjervheim som en figur i universitetsmiljøet i Bergen.

- Skjervheim ble kalt en «Sokrates», han gikk rundt og diskuterte med alle han traff i gangene. På denne måten forholdt han seg til viktige ting. Han var en slagferdig og velopplagt person som ville diskutere ideer i tida. Jeg har et hyggelig bilde av ham, sier biografen som er forfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Volda.

Studie av samtida

- En studie av Skjervheim er en studie av samtida, sier Sørbø.

Skjervheim ble kjent for sitt oppgjør med positivismen på 50-tallet.

- Han reagerte mot det å behandle mennesker som tall eller ting. I sitt hovedverk skriver Habermas en god del om Skjervheims positivismekritikk. Dette har gjort Skjervheim verdensberømt. Han treffer en viktig problemstilling i perioden for grunnleggingen av samfunnsvitenskapene, sier Sørbø som ramser opp Skjervheims betydning tiår for tiår.

Hans Skjervheim Hans Skjervheim ble født i Myrkdalen på Voss i 1926.Underviste i filosofi ved Universitetet i Bergen.Har blant annet gitt ut «Deltakar og tilskodar» (1957), «Den eigne refleksjonen og fortolkninga av andre» (1964), «Det liberale dilemma» (1967) og «Det instrumentalistiske mistaket» (1972).Skjervheim blir regnet som en foregangsmann i moderne norsk filosofi og samfunnsdebatt. Etter åtte års sykdom, som satte en stopper for Skjervheims virke som aktiv filosof, døde han i februar 1999.
Hans Skjervheim Hans Skjervheim ble født i Myrkdalen på Voss i 1926.Underviste i filosofi ved Universitetet i Bergen.Har blant annet gitt ut «Deltakar og tilskodar» (1957), «Den eigne refleksjonen og fortolkninga av andre» (1964), «Det liberale dilemma» (1967) og «Det instrumentalistiske mistaket» (1972).Skjervheim blir regnet som en foregangsmann i moderne norsk filosofi og samfunnsdebatt. Etter åtte års sykdom, som satte en stopper for Skjervheims virke som aktiv filosof, døde han i februar 1999. Vis mer
  • Underviste i filosofi ved Universitetet i Bergen.
  • Har blant annet gitt ut «Deltakar og tilskodar» (1957), «Den eigne refleksjonen og fortolkninga av andre» (1964), «Det liberale dilemma» (1967) og «Det instrumentalistiske mistaket» (1972).
  • Skjervheim blir regnet som en foregangsmann i moderne norsk filosofi og samfunnsdebatt.
  • Etter åtte års sykdom, som satte en stopper for Skjervheims virke som aktiv filosof, døde han i februar 1999.

    På 60-tallet introduserte han ideologikritikken. Skjervheim skrev en del om Frankfurter-miljøet. I det norske miljøet rundt Skjervheim ble mange marxister i denne perioden.

    - Da satte Skjervheim på alle bremser. Dette er typisk for ham. Han var på høyden i det som skjedde, men hele tida med en kritisk distanse, sier Sørbø.

    Marxisme-oppgjør


    På 70-tallet foregikk oppgjøret med den dogmatiske marxismen. Da delte holdningene til Skjervheim seg.

    - Når vi ser tilbake, vil nok mange gi ham rett i kritikken han formulerte til den universitets-marxismen som utviklet seg. Ved overgangen til 80-tallet var det spesielt to ting Skjervheim var opp-tatt av. Oppgjøret med mål-styring og postmodernismen.

    Skeptisk


    - Skjervheim var skeptisk til en økonomisk måte å tenke om intellektuelt liv på. Han så på utstrakt resultatorientering som en trussel. Han var kritisk til tingliggjøringen av åndsprodukter og den økonomiske reguleringen av alle tenkelige områder i livet. Skepsisen dreide seg i denne perioden om den nevnte økonomismen, hvis vi kan kalle den det, og postmodernismen som han mente hadde en form for uomgjengelighet.

    Antiautoritær


    - Dette høres ut som en skepsis mot alt det nye?

    - Det er det ikke. Skjervheim var for eksempel positivt interessert i den nye filosofiske ideologien i marxismen, men det var før den ble dogmatisk. Ideologikritikk har gyldighet inntil en viss grense, men hvis den blir absolutt blir den også autoritær. Det var det problematiske for Skjervheim.

    - Vil du skrive en kritisk biografi?

    - Jeg vil helst ikke si noe om boka. Det er farlig å love noe før jeg har begynt. Men jeg synes det blir interessant å belyse Skjervheims forhold til retorikk. Skjervheim hadde et forbløffende instinkt for hva som var viktig. Det betyr ikke at han alltid hadde rett, men at han alltid holdt på med viktige ting. Det er nettopp det som gjør det så spennende å følge ham, avslutter Sørbø.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media