Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer

KOMMENTARER

Historien om folkemordet er fremdeles uklar

Srebrenica var historien om et varslet mord.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

I dag er det 25 år siden den bosnisk-serbiske hæren inntok Srebrenica. Byen var erklært som sikker sone av FN, men den nederlandske bataljonen som skulle beskytte sivilbefolkningen overga enklaven til general Ratko Mladić uten kamp.

FN grep heller ikke inn da serberne sendte kvinnene med buss til regjeringskontrollert område og i løpet av de neste dagene henrettet over 8000 menn og gutter fordi de hadde muslimske navn.

Operasjonen bidro til at serberne nådde et viktig krigsmål: En varig endring av den demografiske balansen i Øst-Bosnia. Den muslimske befolkningen ble fordrevet eller utslettet, og de overlevende har ikke vendt tilbake dit deres slektninger ble voldtatt og drept.

Srebrenica var i utgangspunktet en enkel historie om folkemord i Europa og verdenssamfunnets svik. Men slik jeg husker det framsto krigen i Bosnia som alt annet enn enkel.

Var virkelig de bosniske serberne så morderiske som muslimene hevdet, eller kunne det være at enkelte av massakrene i Sarajevo skyldtes granater skutt fra regjeringssiden? FNs fredsmegler Thorvald Stoltenberg mente at verden var mot serberne og skrev at «de muslimske regjeringsstyrkene hadde ikke forsvart Srebrenica slik man hadde ventet».

I Norge ble Bosnia formidlet gjennom FNs briller, ikke minst fordi nordmenn var sentrale på FN-siden. Dermed framsto Bosnia som et ubegripelig kaos der folk med rare etternavn begikk uhyrligheter mot hverandre.

KASTET UT AV SALEN: Ratko Mladic ble i dag dømt til livstid i fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Under domsopplesningen hevdet advokaten hans at Mladic hadde for høyt blodtrykk til å fortsette, noe retten avviste. Da mistet Mladic besinnelsen. Video: AP / NTB Scanpix Vis mer

At FN selv var part i konflikten, og hadde interesse av å fortelle at alle var like ille og løgnaktige for å dekke over sin egen rolle, var noe som tilsynelatende streifet få norske journalister – med noen få viktige unntak som NTBs utenriksredaksjon.

Først under Kofi Annans ledelse flere år senere tok verdensorganisasjonen oppgjør med sin egen rolle under folkemordet. Annans Srebrenica-rapport hudflettet FNs folk for ikke å innse betydningen av de serbiske krigsmålene og Sikkerhetsrådet for å erklære «sikre soner» uten vilje til å sette makt bak ordene.

«Kardinal-lærdommen fra Srebrenica er at et overlagt og systematisk forsøk på å terrorisere, fordrive eller myrde et helt folk, må møtes bestemt, med alle nødvendige midler og med politisk vilje til å gjennomføre dem til siste slutt».

RETTSAK: Rettsaken mot Ratko Mladić i 2012. Video: NTB scanpix Vis mer

President Slobodan Miloševićs folkemorderiske politikk ble ikke stanset ved forhandlingsbordet, men på slagmarken – først i Bosnia og noen år senere i Kosovo – i hovedsak fordi USA satte foten ned.

FNs fredsforhandlinger bidro til å gi de serbiske lederne legitimitet og tid, og var i realiteten «appeasement» – ettergivelse – som ga den sterkeste parten anledning til å endre virkeligheten på bakken. Dialog er et dårlig virkemiddel og nøytralitet feil holdning i en situasjon der den ene part søker å utrydde den andre.

En kan trygt si at Bosnia-generasjonens innsikter og moralske patos framstår daterte i dag. FN er svekket og USAs tapte autoritet kan oppsummeres i to ord: President Trump. Den siste humanitære intervensjon, angrepet på Muammar Gaddafi i 2012, endte i kaos og kritiske granskningsrapporter.

Demokratiet er i tilbakegang verden over. Forestillingen om et internasjonalt samfunn i stand til å takle forbrytelser som Kinas fengsling av uighurene, Myanmars forfølgelse av rohingyaene og terrorbombingen av sivile i Syria framstår avleggs.

Og selv om folkemordet i Srebrenica er kartlagt i detalj av Straffetribunalet for Det tidligere Jugoslavia, er historien fremdeles uklar. «Det var hevn, ikke folkemord», sa den østerrikske forfatteren Peter Handke. Og Nobelprisvinneren fra 2019 må da vite hva han snakker om?

Selv begynte jeg å arbeide for en menneskerettighetsorganisasjon mens krigen i Bosnia pågikk, og jeg gikk fra å se konflikten som et ubegripelig kaos til å se på Srebrenica som historien om et varslet mord. Få begivenheter har gjort større inntrykk på meg.

Året etter massakren møtte jeg overlevende fra den sikre sonen og reiste gjennom de tomme landsbyene med ødelagte moskeer i området rundt Srebrenica. Spøkelsesland.

Aller best husker jeg likevel en scene som en serbisk journalist filmet fra massakren. Han reiste rundt med soldatene for å dokumentere Mladićs triumf, og opptakene ble senere bevis i rettsoppgjøret i Haag.

Er du redd? spør journalisten en eldre muslimsk mann. I et kort øyeblikk ser mannen opp og svarer: Hvordan kan jeg ikke være redd?

Mannen ble henrettet kort tid etterpå, men spørsmålet henger igjen etter ham. Antakelig fordi jeg opplever at han ber meg om å sette meg i hans situasjon.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer