Historien om helvete

Grundige arkivstudier og store historiekunnskaper har skapt det første komplette verket om fangeleirene i Sovjetunionen.

Når standardverket om fangeleirenes historie i Sovjetunionen foreligger, fins det    ikke lenger noen unnskyldning for ikke å vite noe om Gulag.

BOK: Anne Applebaum har studert russisk historie ved noen av de mest prestisjefulle universitetene i verden, hennes bok om fangeleirene er ikke akkurat et propagandaskrift for det som i ettertid er kjent som stalinismen, perioden fra 1929 til 1953.

Tvangsarbeid

I denne perioden kunne regimet definere og sende enhver det oppfattet som en fiende i tvangsarbeidsleir på ubestemt tid. Men Applebaum viser også at tvangsarbeidsleirene var en viktig faktor i industrialiseringen av Sovjetunionen.

Det førte blant annet etter hvert til at behovet for tvangsarbeidere bestemte hvor mange som skulle arresteres. Dette ga seg absurde utslag i at partiavdelingene fikk kvoter, også slike kvoter gikk det sport i å overoppfylle. Stalinismen er det knapt noen som forsvarer som et politisk system i dag. Var tida etter Stalin bedre? Ikke noe særlig, ifølge Applebaum, selv om det var perioder med tøvær klarte regimet aldri helt å kvitte seg med fangeleirene.

Stalinismens røtter

Hva med perioden før 1929, var det slik at kimene til stalinismen og bruken av arbeidsleirene ble lagt i revolusjonens første år? Applebaum mener det, selv om hun legger vekt på at det skjedde et avgjørende skifte i 1929. De første fangeleirene ble etablert under Lenin. Da var det politiske motstandere som ble sendt til omskolering, og det var underforstått at da den hadde skjedd skulle de slippe ut. Denne politiske bruken av fangeleirene, så forkastelig den også må ha vært, forsvant altså til fordel for et system hvor det dreide seg om å utnytte arbeidskraften til fangene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KLOSTER BLE FANGELEIR: Magasinet besøkte i 2003 den gamle klosterbyen på Solovki i Kvitsjøen. Ensomhet, isolasjon og gedigne murer gjorde stedet perfekt konsentrasjonsleirer 
for den nye sovjetstatens fiender. Foto: Mette Randem
KLOSTER BLE FANGELEIR: Magasinet besøkte i 2003 den gamle klosterbyen på Solovki i Kvitsjøen. Ensomhet, isolasjon og gedigne murer gjorde stedet perfekt konsentrasjonsleirer for den nye sovjetstatens fiender. Foto: Mette Randem Vis mer

Så kan man igjen spørre, slik Applebaum også gjør, om leirene var en nødvendig bestanddel av bolsjevismen. Må enhver sosialistisk revolusjon ende i dette systemet, eller var dette en arv som ble overtatt fra tsarrussland? Revolusjonen fortsatte en praksis som det var solid tradisjon for. Her mener Applebaum begge deler, systemet lå i kim hos Lenin og det bygde på solid tsaristisk tradisjon.

Flest i 1950

Boka bygger dels på beretninger fra tidligere fanger, dels på arkivene etter den sentrale fangeadministrasjonen. Med støtte i det siste forsøker Applebaum å sette opp fangetall og dødsrater for åra 1930- 53. Fangetallene steg fra 179 000 til vel 500 000 i 1934, året etter var det nesten én million fanger. Fra 1936 til 1947 lå fangetallet mellom 1,2 og 1,9 millioner, fra 1950 til1953 var fangetallet om lag 2,5 millioner. Fangetallet gikk ned under krigen, til 1,1 millioner i 1944, men i 1941 var det høyt, nesten to millioner.

Dødsfallene i leirene var imidlertid høyest under krigen, nesten 25 prosent av fangene døde i 1942 og 1943, mens året 1933 tidligere hadde hatt høyest dødsrate. Da døde 15 prosent av fangene.

Falsk sosialisme

Boka gir viktig kunnskap om hvorfor og hvordan forsøket på å bygge et sosialistisk land dessverre slo feil, men den gir også viktige argumenter til etablering av en teori om at det var et statskapitalistisk diktatur som ble etablert under Stalin.

Så kan man si som en sandinistleder sa i 1991: Det er en fordel at den falske sosialismen er borte. Man kan kanskje si det, og mene det også, men man kan ikke slå seg til ro med det.

VIKTIG:</B> Anne Applebaums «Gulag» gir viktig kunnskap om hvorfor og hvordan forsøket på å bygge et sosialistisk land slo feil, mener Dagbladets anmelder.