Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Historien om Henrik Wiklunds barnebarn

Problematisk debut om «rasjonalitet» kontra kjærlighet.

BOK: Skjønnlitteratur basert på delvis vitenskapelige emner - eller «mysterier» - er en populær sjanger. Og det er nettopp et slikt Victoria Bø har grepet fatt i når hun debuterer med en kjærlighetsroman.

Boka er sentrert rundt en fiktiv nobelprisvinner i matematikk, Henrik Wiklund, og barnebarnet Henriette som har gått i hans fotspor. Etter farfarens død kommer hun over skisser til løsningen på et berømt matematisk problem: «Fermats siste teorem» (reell matematisk gåte). Når hun så forfølger farfarens mange «spor», finner hun andre hemmeligheter i hans fortid, forbundet med kjærlighet.

Tematikken her er ambisjoner og «rasjonalitet» kontra medmenneskelighet og kjærlighet. Dette blir blant annet vist gjennom forholdet mellom den ambisiøse esteten Henriette, som har vokst opp i et akademisk «umenneskelig» hjem, og bibliotekaren og prestesønnen Mikkel, som tror på Jesus og kjærlighetsbudskapet. Han som hjelper alle tiggere og uteliggere.

De to nærmer seg hverandre, og Henriette innser at «størst av alt er kjærligheten».

Denne boka mangler dessverre mye på å kunne kalles en vellykket debut. Bø er overtydelig og nærmest litt svulstig der hun kunne vært noe dempet, som i kjærlighetshistorien hun ikke helt klarer å formidle. Når det gjelder formidlingen av det mer «vitenskapelige», blir det som det ofte blir med denne type litteratur: litt jålete og stivt. Hovedproblemet er likevel at hun ikke klarer å samle den «Rosens navn»-aktige tematikken. Det blir nærmest litt spekulativt antydningsvist og uforløst. Og smuldrer opp i ingenting.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media