MINNES HVERT ÅR: Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund Oslo og andre nestleder i Antirasistisk senter, taler under den nasjonale minnemarkeringen av den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia i Oslo for ett år siden. Foto: Audun Braastad / NTB Scanpix
MINNES HVERT ÅR: Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund Oslo og andre nestleder i Antirasistisk senter, taler under den nasjonale minnemarkeringen av den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia i Oslo for ett år siden. Foto: Audun Braastad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Holocaustdagen

Historien skrives stadig

Det tjener Tyskland til ære at det tyske samfunnet har tatt et oppgjør med egen historie.

Meninger

Kjetil Hasselberg avlegger meg et besøk i Dagbladet 12. februar. Det gjaldt min kronikk to dager tidligere som tok for seg spørsmålet «Hvorfor vi skal markere Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar hvert år». Nemlig; Læring. Hasselbergs artikkel tydeliggjør behovet for nettopp dette.

Hans anklage om rasisme, mot meg og Antirasistisk senter, er så rar at jeg skal la det ligge. Hasselberg er først og fremst indignert over at jeg gjengir historiker Daniel Goldhagen feil. Det gjorde jeg. Jeg modererte ham. Dette er hva Goldhagen selv har sagt ifølge redaktør Marc Fisher I Washington Post i 1996:

"I imagine that few, if any, of you believe that those who recently brutalized and slaughtered others in the former Yugoslavia did not want to do what they did," he began. The same goes for the Hutus in Rwanda and the Khmer Rouge in Cambodia. "The only genocide about which people routinely assert that the killers did not hold the deaths of their victims to be desirable and just is the Holocaust."

"The vast majority -- not all -- but the vast majority of ordinary Germans in Nazi Germany were prepared to kill Jews," (min uthevning) he said, because the view of Jews as a powerful, alien, evil force "was mother's milk."

Jeg skrev «majoriteten av tyskere» istedenfor «en stor majoritet av vanlige tyskere».

Det er betimelig å påpeke at jeg er forsiktig med å mene noe, eller hevde noe sterkt. Jeg har gjengitt professor Goldhagen. Så når Hasselberg argumenterer med at påstanden er uvitenskapelig, så kan jeg ikke si så mye på det. Annet enn at boken «Hitler’s Willing Executioners: Ordinary Germans and the Holocuast» er basert på hand doktoravhandling på Harvard I 1995.

Når Hasselberg skriver at påstanden er stigmatiserende for det tyske folk, så gir jeg ham rett i det. Og det tyske folk har også erkjent dette stigma. Goldhagens bok bidro til å gi tyskerne en annen forståelse og erkjennelse av historien. Det tjener den tyske nasjon til ære at den, mer enn noen, har tatt et så grundig oppgjør med egen historie. Vi er sakte, men sikkert også i ferd med å gjøre det samme. Goldhagens bok skapte furore i Tyskland. Tyske historikere ble uvanlig høyrøstet og klarspråklige i sine fordømmelser av boken, mens det tyske folk tok både mannen og boken til seg. Folket flokket seg til møtene med forfatteren, kjøpte boken i hundretusenvis og ga ham priser.

Goldhagen slår hull på en del myter:
* Myten om at den jevne tysker ikke ante noe om Holocaust.
* Myten om at den morderiske antisemittismen var noe som bare tilskrives nazistene.
* At det bare var nazistene og SS som drepte jøder og ikke den vanlige Wehrmacht-soldat.

Han gikk også i rette med både banalitetens ondskap og ondskapens banalitet, og det Milgrameksperimentene viser, nemlig vår tilbøyelighet til å være lydige overfor autoriteter. Goldhagen sier at den jevne tysker ikke behøvde å tvinges til å drepe jøder.

Goldhagen går også i rette med dem som forsøker å redusere den tyske antisemittismen til noe allment, noe pan-europeisk eller verdensomspennende. Goldhagen sier at den tyske antisemittismen var annerledes enn antisemittismen i andre samfunn. Det var en eliminasjonistisk antisemittisme (se sitatet over) som var en del av den tyske identiteten. Utviklet over flere århundrer. Det satt ikke i genene, men var et resultat av demonisering av jøder i det tyske samfunn gjennom historien. Anklagene om at jøder er i maskopi med djevelen og har seg med griser uttrykkes bl.a. i Judensau.(jødesvin) Det er ialt 27 kirker og andre bygg i Tyskland med Judensaumotiver, i Sverige er det en i en kirke i Uppsala. Også dette er ganske ukjent i Norge.

Hasselberg skriver at man ikke bekjemper jødehat med tyskerhat. Som om jeg skulle mene det. Eller mobbing med mobbing. Som om jeg skulle mene det også. Hasselberg erklærer at tyskere flest ikke har eller hadde et særegent morderisk gen. Hvilket jeg naturligvis verken mener eller har skrevet.

Stråmennene stilles opp på rad og rekke.

Det jeg derimot mener er at tyskere i dag ikke har noe ansvar for Holocaust. (90-åringer i dag var ti år gamle da krigen startet.) Antisemittismen sitter ikke i genene og går ikke i arv. Det er lært. Nettopp derfor tjener det Tyskland til ære at det tyske samfunnet har tatt et oppgjør med egen historie.

Etter sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland har også tyskerne fra Øst-Tyskland fått del i dette oppgjøret. Det går an å avlære og lære noe nytt. Det går også an å lære av andres erfaringer. Det er bl.a. hva vi har skoler til. Hasselberg beskylder meg indirekte for å demonisere det tyske folk. Det ville vært imot alt jeg har sagt og skrevet de siste ti år. Tvert imot er det viktig for meg å understreke at det var vanlige mennesker som gjorde gale valg, umoralske valg, og ikke guder eller demoner.

Selv om Goldhagen sier at det var «the vast majority of ordinary Germans were 'willing executioners' in the Holocaust», så var det også en betydelig minoritet som ikke hadde vondt i sine holdninger. I dag har en «vast majority» av det tyske folk orden på sitt moralske kompass, er et lys blant nasjonene og et eksempel til etterfølgelse for andre nasjoner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.