ANNET FOKUS? NRK meldte denne uka at 102 drap i Norge de siste ti årene, halvparten av alle drap, var utført av folk med en alvorlig psykisk lidelse. Kronikkforfatteren påpeker at dette bidrar til stigmatisering og at man heller bør styrke tilbudet. I stedet er mange plasser lagt ned, blant annet på Diakonhjemmet i Oslo (bildet). Foto: Geir Bølstad
ANNET FOKUS? NRK meldte denne uka at 102 drap i Norge de siste ti årene, halvparten av alle drap, var utført av folk med en alvorlig psykisk lidelse. Kronikkforfatteren påpeker at dette bidrar til stigmatisering og at man heller bør styrke tilbudet. I stedet er mange plasser lagt ned, blant annet på Diakonhjemmet i Oslo (bildet). Foto: Geir BølstadVis mer

Historiene om tapte menneskeliv

Fortellinger om drapsmenn og farlige alvorlig syke mennesker er altoverskyggende i debatten om psykisk helse i Norge. Det hjelper ingen.

Meninger

Igjen har media, denne gangen NRK, satt psykisk helse på dagsorden. Det vil si: De har satt den smaleste delen av psykisk helsefeltet på dagsorden, nemlig den som omhandler mennesker som begår alvorlig voldskriminalitet i psykotisk tilstand. Inntrykket innslagene blant annet fra Dagsrevyen denne uka gir, er at psykisk syke mennesker representerer en fare for samfunnet.

Studier viser at journalister oppgir at de vil skrive saker som fremmer åpenhet og bidrar til å bygge ned tabu og fordommer, Men det kan virke som lysten på sensasjonsjournalistikk fører til en lemfeldig og tendensiøs omgang med statistikk.

I Norge har vi, sammenliknet med andre land, en relativt lav drapsrate. Siden 1989 har antallet drap i Norge gått ned. Grunnen til dette er at vi har små sosiale forskjeller i Norge, noe som fører til at det blir begått færre drap med utgangspunkt i sosial forhold. Derimot er andelen mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser relativt lik i Norge som i resten av verden. Dette fører til at andelen drap som begås av mennesker med rusproblemer eller med alvorlige psykiske lidelser kan oppleves som høyere. En mer nyansert framstilling av tallene ville kunne ført til en mer konstruktiv debatt om hvordan vi best mulig kan forebygge menneskelige tragedier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde NRK virkelig villet sette forebygging av tapte menneskeliv på dagsorden, kunne de belyse det faktum at det i samme tidsperiode var hele 5320 personer som tok sitt eget liv i Norge. Det er 52 ganger så mange tapte menneskeliv. Likevel framstilles drap som et langt mer alvorlig og presserende problem.Jeg mener ikke med dette å bagatellisere drap begått av mennesker med alvorlige psykiske lidelser, men når det ene prioriteres foran det andre, får vi et skjevt bilde av hvor man bør sette inn ressursene. Dessuten vet vi at stigmatisering fører til mindre åpenhet og at mennesker med psykiske helseproblemer får større helseproblemer.

Under overskriften «102 drept av alvorlig psykisk syke» skriver NRK selv at fire av ti var ruset i gjerningsøyeblikket. Med andre ord var det i disse tilfellene rusen som var utløsende faktor, ikke den psykiske lidelsen. Det bør være kjent for NRK og andre som omtaler slike hendelser at rusutløste psykoser medfører at gjerningsmannen ikke kan bli erklært utilregnelig fordi rusen er selvpåført og at gjerningspersonen således har ansvar for å ha ruset seg inn i en psykose.

Dette betyr at både narkotikapolitikken og måten myndighetene styrer behandlingen av rusavhengige, er minst like relevant i denne debatten som psykisk helsevern. I om lag halvparten av sakene som NRK omtaler ble gjerningspersonen dømt til fengsel eller forvaring. Altså var disse ifølge retten tilregnelige og i stand til å forstå rekkevidden av handlingene sine. Denne sammenblandingen er uheldig fordi forskjellige grupper har forskjellige behov.

Når voldsforsker Bjørnebekk påstår at det er godt dokumentert at gjerningspersoner med alvorlige personforstyrrelser eller andre alvorlige psykiske lidelser er overrepresentert i drapsstatistikken, er det stikk i strid med Olsenutvalgets rapport som konkluderer med at når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert. Utvalget ble etablert etter det tragiske trippeldrapet i Tromsø i 2009. I mandatet fra daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen het det utvalget skulle konsentrere seg om å vurdere strukturelle svakheter som kunne ha medvirket til hendelsene.

En stor del av grunnen til at noen mennesker går rundt med ubehandlede psykiske lidelser er at tvangsbruken i Norge er høy når det kommer til å tvangsbehandle mennesker som ikke representerer en fare for seg selv eller andre. Dette fører til at tilliten til helsevesenet blir svært lav i denne gruppen. Det som ytterligere reduserer viljen til å søke hjelp både blant mennesker med alvorlige psykiske lidelser og de med psykiske helseproblemer er stigmatiserende oppslag som det nevnte.Det er et problem at media gjentatte ganger bidrar til stigmatisering og fordommer, framfor åpenhet og myteknusing.

I dag finnes det mye kunnskap om hvordan vi kan følge opp de aller sykeste og også bygge ut et psykisk helsevesen som fungerer. Problemet er bare at myndighetene ikke vil høre på råd, verken fra eksperter eller fra brukerorganisasjonene. Det er på tide at media griper tak i disse sakene. Sakene som ikke omhandler drap spesielt, men som kan bidra til å forebygge.

Hvor blir det av tiltakene som Olsenutvalget anbefalte? Hvor blir det av tiltakene anbefalt av flere arbeidsgrupper for forebygging av selvmord og selvskading? Hvor blir det av tiltakene Folkehelseinstituttet har anbefalt på flere områder? På tross av at Olsenutvalget peker på for rask utskrivning og for liten kapasitet i psykisk helsevern blir antall plasser systematisk redusert. Folkehelseinstituttet peker på at det er viktig å aktivt forebygge atferdsproblemer, men forebyggingen på psykisk helsefeltet er forsvinnende liten. Hver gang helsemyndighetene utreder hvordan de kan bli flinkere på noe så er det med forutsetning at det ikke skal koste noe.

I studiene som omhandler medier og psykisk helse kommer det fram at om lag halvparten av de som får uttale seg i media er såkalte ekspertkommentatorer, hvorav flesteparten er leger. Brukerorganisasjonen, altså vi som fronter dem det tross alt handler om, slipper til i fire prosent av tilfellene. Det er også derfor åpenheten til stadighet får tilbakeslag og det er derfor fordommer om psykisk helse fortsatt florerer.

Hvis myndigheter og media virkelig har som ambisjon å redusere antall liv som går tapt og antall kroner som brukes som følge av psykiske helseproblemer er det kanskje på tide at dere begynner å lytte. Og så kan dere begynne å handle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook