Historienerdenes hevn

Anakronismer på film er uunngåelige. Det gjør dem ikke mindre irriterende.

IRRITERER: BBC-serien «The White Queen» har handling fra 1400-tallet, men årvåkne tv-seere har fått øye på både glidelåser og doble vinduer. Denslags vekker reaksjoner. Foto: BBC.
IRRITERER: BBC-serien «The White Queen» har handling fra 1400-tallet, men årvåkne tv-seere har fått øye på både glidelåser og doble vinduer. Denslags vekker reaksjoner. Foto: BBC.Vis mer

Det er igjen snakk om historiske feil og unøyaktigheter på skjermer og lerret. Historieinteresserte tv-seere har funnet en rekke sådanne i «The White Queen», BBCs nye dramaserie om de engelske rosekrigene på 1400-tallet — blant annet noen høyst ukorrekte glidelåser i kjolene.

Er det så farlig? Som en som er oppvokst med en far som ventet til det mest oppslukende spenningsklimakset med å påpeke hvorfor landeveiene i 1700-tallsfilmen måtte være kjørt opp av bil og ikke kjerre, er det fristende å si nei.

Alle historiske filmer og tv-serier er anakronistiske. Det vil alltid finnes spor av ståstedet til den som forteller, bevisst eller ubevisst. Bare om rollefigurene har hvite, sunne tenner, er det i uoverensstemmelse med slik det var gjennom mesteparten av historien.

Tv-serier og filmer er dessuten noe annet enn skoletimer. Det publikum ser, vil være formet av en estetisk plan like mye som historiens snevre ramme, og skapt for å uttrykke noe mer og annet enn autentisitet. Iblant er det snakk om en sterk stilisering som fjerner historien fra virkelighetens støv og svette, uten at det gjør noe, fordi det er med på å skape en fjern og eventyrlig fiksjonsverden som overbeviser på sine premisser.

Men som regel er det åreknutefremkallende irriterende med åpenbare anakronismer. De vitner om en doven hang til banalisering og billige løsninger, eller i verre tilfeller, ideologisk styrt historieforfalskning. Den prisvinnende regissøren Nikita Mikhailkovs siste filmer er rene propagandaprodukter, betalt av det russiske kulturdepartementet, som fremstiller alle russiske soldater under 2. verdenskrig som edle offerlam som meies ned av tyske sadister.

Iblant møtes forskjellige typer anakronismer, og innvendingene mot dem: Actionfilmen «300» fra 2006, som var basert på en fantasifull tegneserieversjon av oldtidskrigen mellom perserne og spartanerne, ble møtt med raseri av Iran, som tok det som en politisk fornærmelse at deres fjerne forfedre ble fremstilt av amerikanere som dekadente filmskurker.

Men den vanligste kløen er når filmskaperne lar en helt eller heltinne forfekte verdier fra det 21. århundre mot omgivelser som fremstilles som forstokkede fordi de ennå ikke har sett lyset — lyset som er sett av filmens 2013-publikum og som tillater dem å føle seg moralsk overlegne en forgangen tid. Slik fordamper troverdigheten. Pannelugger på 1500-tallet og lipgloss i antikken er konkrete versjoner av samme skjødesløshet: Små tuer som kan velte en fortelling fordi de skyver seeren på utsiden av historien.

En glidelås i en middelalderkjole er ikke bare en glidelås, det er en unødvendig lugging, en påminnelse om at historien du er i ferd med å leve deg inn i faktisk er konstruert, og at håndverket ikke er grundig nok.