Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Historiens kraftlinjer

Meget leseverdig om historie, klasse, politikk og oppvekst.

BOK: I ei tid der den meget aktive Philip Roth stadig nevnes som kandidat til Nobelprisen og de fleste synes temmelig enige om amerikanerens sentrale plass i den internasjonale etterkrigslitteraturen, merker «Gift med en kommunist» seg ut med sin varierende mottakelse, både her til lands og da den kom ut i USA i 1998.

Romanen er den andre i Roths såkalte «USA-trilogi»: «Amerikansk pastorale» kom ut i 1997, «Menneskemerket» i 2000.

Begge er tidligere oversatt til norsk av Pax, og nå sender altså Aschehoug ut den siste av de tre utgivelsene, som alle tematiserer amerikansk etterkrigshistorie.

Leseverdig

«Gift med en kommunist» handler om den ruvende, jødiske fattiggutten Ira Ringold fra New Jersey.

Etter en omskiftelig ungdom gifter han seg med den sofistikerte skuespillercelebriteten Eve Frame og blir del av Manhattans-kulturlivets fornemste sirkler, men ekteskapet ender i forferdelse: Eve sender ut ei bok med samme tittel som Roths roman.

Ved å «avsløre» sin manns hemmelige liv som Moskva-tro kommunist i McCarthy-kampanjenes glansdager, ødelegger hun livet hans.

Flere kritikere har lest «Gift med en kommunist» som Roths personlige hevn over sin tidligere kone, som - i likhet med Eve - utga ei memoarbok om samlivet da det var over: «Gift med en kommunist» skal angivelig inneholde en serie påfallende likhetstrekk med historien om Roth og hans ekskone.

NUMMER TO: «Gift med en kommunist» er andre bok i Philip Roths «USA-trilogi». Foto. Ørjan Ellingvaag
NUMMER TO: «Gift med en kommunist» er andre bok i Philip Roths «USA-trilogi». Foto. Ørjan Ellingvaag Vis mer

Boka har også fått kritikk for sin litt omstendelige historie-i-historien-fortellerstruktur: Roths klassiske, nå aldrende forfatterhovedperson Nathan Zuckerman forteller historien om Ira - som han som gutt lærte å kjenne som et forbilde - delvis direkte, og delvis gjennom Iras bror Murray, som var den unge Nathans lærer, og som på sine gamle dager setter seg ned med Nathan seks kvelder på rad og forteller ham sin versjon av sin brors dramatiske historie.

Men om det av og til kan bidra både til avstand og forvirring om hvem som fører ordet og hvor i Iras historie spesielt og tida generelt leseren befinner seg, er «Gift med en kommunist» uansett blitt nok et høyst leseverdig bidrag til det etter hvert velfylte Roth-biblioteket som foreligger på norsk.

Klasse

«Gift med en kommunist» er en rik roman som tematiserer både historie, klasse, litteratur og det jødiske fellesskapet i USA Roth så ofte har problematisert. Den brennende kommunisten Ira representerer samtidig en slags ureflektert idealisme som viser seg snart å kollidere med hans driftsliv og sammensatte personlighet, og den amerikanske drømmen om å få noe mer ut av livet enn foreldregenerasjonen.

Han er en kjempe som klassereiser fra Newarks arbeiderkvarter til kjendisstatus i metropolens elegante salonger, men beholder sin glødende overbevisning om at livet handler om å kjempe for revolusjonen, og samtidig en mann som etter hvert viser seg å ha hemmeligheter som ikke passer inn i idealbildet den unge Nathan tilba. Bokas mange Shakespeare-referanser peker i retning av fortolkningen av Iras liv som Nathan slår fast allerede på tredje side: «en dyp tragedie med innslag av farse…».

«Gift med en kommunist» handler da også om litteratur og litteratursyn på mer enn ett vis: Om fortelling og fortellingens manipulasjonsmuligheter, men også om hva som kjennetegner den gode diktningen. For om det er Ira som er hovedperson i romanen, er den også Nathans oppvekstfortelling om seg selv og om mennene som formet ham som ung, påvirkelig gutt med skriveambisjoner.

Boka handler slik sett ikke bare om maskulinitet og vennskap mellom menn, men om kompliserte og såre foreldre-barn-relasjoner: Nathans forhold til sin far settes på prøve når den unge gutten lærer den karismatiske idealisten Ira å kjenne. Samtidig spiller forholdet mellom Eve og hennes hatefulle datter Sylphid på flere måter en betydelig rolle i boka.

Først og fremst handler imidlertid romanen om en skremmende fase av amerikansk historie.

Der «Amerikansk pastorale» konsentrerer seg om 1968 og «Menneskemerket» er satt ved årtusenskiftet, tematiserer «Gift med en kommunist» primært 1950-åra, da kommunistforfølgelsene var på sitt mest intense. «Gift med en kommunist» er medrivende portrett av McCarthyismens herjinger: Roth problematiserer både den ungdommelige idealismens og arbeiderklasseromantikkens naivitet og - gjennom portrettet av den hensynsløse kommunisten O’Day - fanatismen alle skråsikre ideologier raskt kan lede til.

Offer

Samtidig er boka en tankevekkende skildring av hvordan individet kan bli offer for voldsomme historiske krefter det ikke råder over, og en interessant studie av sviket og hevnen og hvordan den i gitte situasjoner kan få langt større konsekvenser enn den ansvarlige i utgangspunktet forestiller seg.

Ikke minst er romanen en upåklagelig velskrevet fortelling om en utpreget amerikansk skikkelse: Særlig siste halvdel av den stadig mer drivende beretningen om Ira Ringold er en virkelig sidevender.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media