UTYDELIG:   Ine Marie Eriksen Søreide.
UTYDELIG: Ine Marie Eriksen Søreide.Vis mer

Historiens lærdommer

Forsvaret er ikke tilpasset nye trusler.

Meninger

I dag er det 75 år siden det tyske overfallet på Norge 9. april 1940. Om noen uker - 8. mai - vil slutten på den andre verdenskrig i Europa bli markert. Disse hendelsene gir grunnlag for refleksjon både om historien og vår egen tid. Andre verdenskrig er noe langt mer enn fortid som er glemt og arkivert. Krigens enorme katastrofe er levende historie som kaster skygger inn i vår tid, og som stadig er opphav til konflikter og politiske motsetninger. For Norges vedkommende er to, tett forbundne, lærdommer helt sentrale. Det ene handler om å ha politisk beredskap når det gjelder trusler mot Norges selvstendighet. Det andre er å ha tilstrekkelig militær beredskap til å avverge angrep mot landets suverenitet. På begge områder er det klare tegn til svikt.

Det er bred enighet om at sikkerhetssituasjonen i Europa er grunnleggende forandret etter Russlands konflikt med Georgia, annekteringen av Krim og den direkte militære deltakelsen i løsrivelsen av Øst-Ukraina. De siste ukene har både sjefen for forsvarets etterretningstjeneste og forsvarssjefen tegnet et bilde av et mer aggressivt og opprustet Russland. Samtidig har begge vært nøye med å understreke at det i dag ikke er noen fare for en militær konfrontasjon mellom Norge og Russland. Forsvarsministeren Ine Eriksen Søreides analyse av situasjonen er nokså lik.

Likevel er det påfallende hvordan all denne gullgallonerte og politiske ekspertise lar være å se offentligheten i øynene og si det som stadig blir mer tydelig: At vi i dag har et forsvar som ikke er tilpasset den nye sikkerhetssituasjonen. Overgangen fra tradisjonelt invasjonsforsvar til såkalt innsatsforsvar bygde på doktrinen om at det ikke lenger fantes noen militære eller politiske trusler mot Norge. I stedet fikk vi militære kapasiteter som egnet seg til utenlandsoperasjoner der særlig USA kalte på oss. Nå er det åpenbart nødvendig å prioritere norsk suverenitetshåndhevelse, med de konsekvenser det får for vår beredskap.

Russlands markering av slutten på andre verdenskrig blir boikottet av nesten alle vestlige ledere, også Erna Solberg. Det er forståelig med tanke på krigen i Ukraina. Vi mener likevel at Solberg burde gjort som Angela Merkel: Funnet en alternativ måte å markere jubileet på. Russland bar de tyngste byrdene under kampen mot nazismen.