Historiens nullpunkt

183 millioner. Mennesker.

Kan du se dem for deg? Klarer du å forestille deg 183 millioner enkeltindivider? 183 millioner ansikter? 183 millioner kropper?

Selvsagt kan du ikke det. Ingen er i stand til å forholde seg til slike størrelser, et slikt tall, på en meningsfull måte. Det blir bare en påstand, en abstraksjon. En lyd.

  • Denne lyden - 183 millioner - inneholder ikke desto mindre det siste, autoritative anslaget over hvor mange mennesker som i løpet av vårt eget århundre har dødd som følge av beslutninger fattet av andre mennesker. Det er flere enn i alle foregående århundrer til sammen, og det er et avsindig tall.
  • Det er i denne risikoen for fortrengning, for det han kaller «fornektelsens maskineri», den svenske forfatteren og historikeren Peter Englund tar utgangspunkt i essaysamlingen «Brev fra nullpunktet» som nettopp er kommet på norsk.
  • Peter Englund beviser - med sitt konsise, levende språk og sin kombinasjon av eksakte historiske kunnskaper og absurde anekdoter - at han er en mesterlig forfatter. Som i tidligere bøker, for eksempel «Poltava» og «Fortidens landskap», kombinerer han analytiske og syntetiserende evner med en språklig følsomhet av tilnærmet skjønnlitterær kvalitet.
  • Nullpunktet, forstått som bombenedslagets sentrum i både konkret og overført betydning, blir utforsket i seks selvstendige essay. I tema spenner Englund fra den første verdenskrigs dødsjamrende gjørmeinfernoer - via bolsjevikenes masseutryddelser av sine egne, sovjet- og naziregimenes totalitære arkitektoniske ideer, Hitlers industrialiserte folkemord på jødene og britenes terrorbombing av tyske byer - til det mest totalt ødeleggende nullpunkt mennesket til nå har skapt: atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august 1945.
  • «Brev fra nullpunktet» er en bok som klorer seg fast i deg. En bok som ubønnhørlig og gnagende metodisk gjennomtrenger det voldeliges vesen. Hele tida med fokus på enkeltmenneskene. Som førere, passasjerer - og ofre - på det 20. århundrets blodinnsmurte voldskarusell. Der den snurrer videre. Fortere og fortere.

Men det er fremdeles en abstraksjon, som ikke gjøres mer konkret av at vi henger på adjektiver som nettopp «avsindig», «uhyggelig» eller «barbarisk». Tvert imot kan denne adjektiviseringen av historien vise seg å være den største stengselen for virkelig innsikt. For å fatte.

Rundt sitt eget nullpunkt.