UNNTAKET: François Mitterrand er den eneste presidenten fra venstredida som har styrt Frankrike i nyere tid. FOTO: GERARD MALIE/AFP
UNNTAKET: François Mitterrand er den eneste presidenten fra venstredida som har styrt Frankrike i nyere tid. FOTO: GERARD MALIE/AFPVis mer

Historiens unntak

Før første omgang av presidentvalget i Frankrike i dag synes motstanden mot den konservative presidenten Nicolas Sarkozy større enn tiltroen til sosialisten François Hollande, skriver Einar Hagvaag.

Frankrike er et konservativt land med det politiske tyngdepunktet på høyresida. Det er mer borgerlig, småborgerlig og bondsk enn proletært og intellektuelt, uansett om man i utlandet tror omvendt. Den eneste fra venstresida som hittil har vært president i V. Republikken er François Mitterrand. Og den eneste sittende presidenten som har tapt et forsøk på gjenvalg, er Valéry Giscard d?Estaing, som i 1981 tapte mot nettopp Mitterrand. Dersom François Hollande vinner over president Nicolas Sarkozy vil de begge bryte med historien.

Sittende president Sarkozy har samtida mot seg. Euro-krisa herjer, og i alle de hardest rammede landene har regjeringene tapt i valg, i Irland, Portugal og Spania, eller falt uten valg, som i Hellas og Italia. Ingen sittende regjering har oppnådd gjenvalg. Misnøye og klager lyder over hele Frankrike i disse ulvetider. Antall arbeidsledige er 9,8 prosent allment og 24 prosent blant unge under 25 år. Sarkozy ble valgt på et løfte om 5 prosent arbeidsledige. Ingen økonomisk vekst er å se. Statsgjelda utgjør 90 prosent av årlig verdiskaping (BNP), og det offentlige spiser opp 56 prosent av BNP. For å øyne håp må franske velgere se seg over skulda. Der bak, i 1974, ligger det siste statsbudsjettet som var i balanse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Velgerne flokket seg om Sarkozy i valget i 2007, da han lovte et «brudd» med fortida. Han opptrådte den gang som en slags «revolusjonær konservativ», men nå ser velgerne bare en «borgerlig aristokrat» fra en komedie av Molière, begge deler like paradoksale som personen Sarkozy. Hans opptreden, like mye som politikken, har fått seks av ti velgere til å mislike presidenten. Disse er mye vanskeligere å snu enn usikre velgere.

Fra V. Republikken ble grunnlagt i 1958 har det alltid vært nødvendig med to valgomganger fordi ingen får mer enn halvparten av stemmene i første. I den første stemmer velgerne med hjertet og i den andre med hjernen, sies det. Da må man ikke love hjertet noe som hjernen ikke tåler.

I dag stemmer velgerne med hjertet. Siste lovlige meningsmåling fra fredag viser 29 prosent for Hollande og 25,5 prosent for Sarkozy. For Sarkozy gjelder det seg i første omgang «å komme i siget» og korte inn forspranget til Hollande foran andre omgang 6. mai. Han hadde tatt innpå, etter å ha ligget bak i alle målinger det siste året, men han sakker igjen akterut. Han har en sterk valgkamp-maskin i partiet UMP, men forspranget til Hollande virker håpløst stort. Siste måling gir Hollande 56 og Sarkozy 44 prosent av stemmene i andre omgang.

Alle tar for gitt at det er disse to som går videre etter første omgang. Ytre høyre ved Marine Le Pen fra Nasjonal Front ligger an til å få 16 prosent av stemmene i dag, mens ytre venstre ved Jean-Luc Mélencon får 14 prosent oppslutning. Grovt sett gir dette 30 prosent som stemmer mot globalisering og EU, men fra to motsatte utgangspunkt. På midtbanen ligger François Bayrou fra MoDem med ti og Eva Joly fra De Grønne med to prosent støtte.

Dette bildet gjør kampen om velgernes hjerner i andre omgang vanskeligere for Sarkozy enn for Hollande. Sarkozy må egenlig vise et Janus-ansikt og vende seg til høyre og velgerne til Le Pen og til venstre og velgerne til Bayrou samtidig. Dette er to velgergrupper som ikke har annet til felles enn forakt for hverandre. Veldig glade i Sarkozy er ingen av dem, av hver sine grunner.

For Hollande blir dette lettere. Velgerne til Mélenchon kommer i stort omfang til å «stemme nyttig» i andre omgang for å unngå Sarkozy. For velgerne i midten virker ikke den svært forsiktige sosialdemokraten Hollande så skremmende, uansett om han forsøker noen utspill for å tekkes velgerne til venstre for seg. Spørsmålet er hvor mange velgere på ytterfløyene og i midten som velger å sitte hjemme 6. mai.

Der unge velgerne har foran dette valget flokket seg på ytre høyre og ytre venstre, og Marine Le Pen samler utrolig nok flere unge velgere enn noen av de andre. Det er et bokstavelig talt håpløst valg, både å gå til ytre høyre eller ytre venstre, fordi et Frankrike i krise er mer enn noensinne avhengig av samarbeidet i EU for å komme seg på fote. Og, heller ikke franske ledere kan gjøre som de vil i EU.

I den verste krisa på mange tiår kan Frankrike tippe litt til venstre, men håpene knyttet til Hollande synes svakere enn misnøyen med Sarkozy.