NEGATIV OPPMERKSOMHET: «Hvis du vokser opp i Norge med minoritetsbakgrunn har du i en del situasjoner større risiko for å få negativ oppmerksomhet enn annen ungdom», skriver artikkelforfatterne. Foto: M. Spencer Green / AP / NTB Scanpix
NEGATIV OPPMERKSOMHET: «Hvis du vokser opp i Norge med minoritetsbakgrunn har du i en del situasjoner større risiko for å få negativ oppmerksomhet enn annen ungdom», skriver artikkelforfatterne. Foto: M. Spencer Green / AP / NTB ScanpixVis mer

Historier om hverdagsrasisme

- Oi, vi trodde du var norsk, utbrøt de. Den leiligheten fikk hun ikke.

I Sverige går det for tiden en heftig debatt om hverdagsrasisme. Debatten ble sparket i gang av Jonas Hassen Khemiri, som publiserte en kronikk i Dagens Nyheter om egne opplevelser i Sverige. Han forteller om alt fra å få ekstra oppmerksomhet i butikker til å bli plukket opp av politiet uten å ha gjort noe galt. Svensker med innvandrerbakgrunn deler nå sine egne historier på sosiale medier og kronikken har vært delt flere hundre tusen ganger. Hadde Khemiri hatt de samme historiene å fortelle hvis han hadde vokst opp i Norge?

På Antirasistisk senter møter vi ungdom som vet hvordan det er å være ung nordmann med innvandrerbakgrunn. Vi har valgt ut noen av historiene de forteller fra sin hverdag.

En ung gutt med pakistanske foreldre, som avtjener verneplikten, forteller om flere negative opplevelser når han er på perm i uniform. Han har opplevd at folk kommer direkte bort til ham på gata og ber ham fjerne det norske flagget på uniformen. Han forteller om vennlige blikk også, men det er ikke uvanlig at det faller kommentarer om at han ikke er ordentlig norsk og derfor ikke er uniformen verdig.

En ung kvinne med somaliske foreldre skulle flytte til Oslo og hadde avtalt visning på leilighet. Stor var overraskelsen hos utleierne da den veltalende kvinnen de hadde snakket med på telefonen viste seg å være mørk i huden og se ut som en somalier. -Oi, vi trodde du var norsk, utbrøt de. Den leiligheten fikk hun ikke.

En ung mann med iranske foreldre skulle ta en drosje hjem fra byen en sein natt. Han, kjæresten og noen venner krysset gata fra utestedet til drosjeholdeplassen. Mannen ble stoppet av politiet og kjørt bort i politibil. Forklaringen var at han hadde krysset gata på en provoserende måte. Dette er ikke en enkeltstående hendelse. Mange av ungdommene vi møter forteller om å bli stoppet av politiet uten å ha gjort noe galt. De gode forklaringene fra politiets side glimrer ofte med sitt fravær.

Tre unge gutter fra Antirasistisk Senter testet utesteder på Oslos beste vestkant for en stund siden. I en av køene falt det kommentarer om at det var for mange sotrør ute på byen, og i Bogstadveien hang ungdom ut av en bil og lagde apelyder. For ikke å snakke om at den mørke testgruppen ble nektet adgang sju av elleve steder.

Listen kunne vært lenger. Hvis du vokser opp i Norge med minoritetsbakgrunn har du i en del situasjoner større risiko for å få negativ oppmerksomhet enn annen ungdom. Det kan hende det er gode forklaringer på dette fra tjenestemenn og andre som gjør jobben sin, men summen av disse erfaringene gir en tydelig beskjed om at du er annerledes og kan utgjøre et problem.

Historiene vi har fortalt er ikke anekdoter eller småting. De gir ikke hele historien om hvordan det er å vokse opp med innvandrerbakgrunn, men de beskriver en viktig del av minoritetsungdommens hverdag, som storsamfunnet ofte overser. Hvis man tar opp slike historier får man ofte høre at man ikke må være så hårsår og at man må tåle litt. Noen avfeier det hele og skylder på tilfeldigheter. Som samfunn må vi ta ungdommenes historier på alvor og passe på at dette ikke blir det normale. Vi har alle et ansvar for at all ungdom som vokser opp her i landet føler seg hjemme.

Følg oss på Twitter