MOSTANDSBEVEGLSEN: Marte Michelet kommer med for mange nye opplysninger om jødeaksjonene under andre verdenskrig i sin nye bok «Hva visste hjemmefronten?». Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

«Hva visste hjemmefronten?»

Historiker ut mot Michelets «bokbombe»: - Helt absurd

- Jeg tror hun forbereder seg på brønnpissing fra faghistorikerne, sier forstander i Det mosaiske trossamfunn.

- Det å hevde at motstandsbevegelsen visste om jødeaksjonen lang tid i forveien er helt absurd, sier Frode Færøy.

Han er førsteamanuansis og fungerende leder ved Hjemmefrontmuseet og reagerer på påstander i Marte Michelets nye bok «Hva visste hjemmefronten? Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet».

Der påstår hun at hjemmefronten visste om at tyskerne planla en aksjon mot norske jøder lenge før nazistene iverksatte deportasjonen i oktober 1942. Hun viser til et hittil ukjent intervjuopptak med krigshelten Gunnar Sønsteby fra 1970, der han adresserer spørsmålet slik:

- Ja, vi kom borti dette tre måneder før dette ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge.

Dette synes ikke Færøy er tilstrekkelig for å konkludere.

- Man kan ikke konkludere basert på et enkelt utsagn fra Sønsteby. Her må vi utøve kildekritikk, sier han.

Beslutningen

Færøy mener en rekke norske historikere har lett etter kilder som kan vise når beslutningen om å aksjonere mot de norske jødene ble tatt, uten å finne det. Dermed betviler han at motstandsbevegelsen kan ha visst om deportasjonen tre måneder i forveien.

- Sønsteby kan ha fått et varsel om at noe var i gjære, uten å vite helt konkret hva som skulle skje, og når.

Han viser til historiker Bjarte Brulands arbeid. I boka «Holocaust i Norge» argumenterer han for at aksjonen ikke ble besluttet før kort tid i forveien. Han setter blant annet hendelsen i sammenheng med at en grensepolitimann fra statspolitiet ble skutt og drept 22. oktober 1942.

Historiker ut mot Michelets «bokbombe»: - Helt absurd

Gjerningsmannen var grenselosen Karsten Løvestad, som skulle hjelpe ti jøder over grensa.

«Nå kunne også hevnmotivet benyttes», skriver Bruland i boka.

Dagbladet har vært i kontakt med Bruland, som ikke vil uttale seg konkret, ettersom han selv anmelder boka.

Bruland får støtte fra professor emeritus i historie Ole Kristian Grimnes.

- At Sønsteby visste om deportasjonene tre måneder i forveien, det tror jeg ikke noe på, nei, sier han til Dagbladet.

Grimnes skriver selv om holocaust i Norge i boka «Norge under andre verdenskrig», som kommer ut i høst.

- Helt feil

Marte Michelet stiller seg undrende til Færøys kritikk.

- Han har vel ikke rukket å lese så langt. Hvis han mener at man har lett etter dette, så har det ligget i arkivene siden 70-tallet, så det stemmer ikke, sier hun.

De to er også uenige om hvorvidt motstandsbevegelsen i Norge var en slagkraftig organisasjon i 1942, slik Michelet påstår.

- Det er helt feil. Den sivile hjemmefronten hadde få illegalister og lite ressurser på den tiden. Det var først etter vinteren 1943 at de store aksjonene tok form, sier Færøy.

Michelet mener imidlertid det er Færøy som tar feil.

- Det er ikke korrekt. Den grupperingen jeg peker ut i boka hadde penger og kontakter over hele landet, i London og Stockholm. Det apparatet ble aldri mobilisert for norske jøder, sier hun.

JUBEL: Bildet er tatt på «Hjemmefrontens dag» under fredsdagene i 1945. Et kompani soldater marsjerer opp Karl Johans gate mot Slottet. Foto: NTB / Scanpix.
JUBEL: Bildet er tatt på «Hjemmefrontens dag» under fredsdagene i 1945. Et kompani soldater marsjerer opp Karl Johans gate mot Slottet. Foto: NTB / Scanpix. Vis mer

«Brønnpissing»

Forstander Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er en av dem som var til stede under lanseringa av Michelets bok i dag. Han er ikke opptatt av hva funnene betyr for jøder i Norge i dag.

- Jeg er ikke så opptatt av «det jødiske samfunnet», jeg er opptatt av Norge, og det norske samfunn. Vi skal bekjempe antisemittismen fordi den er et virus som ødelegger samfunnet, ikke fordi det er synd på jødene, sier han til Dagbladet.

Kohn tror Michelet kan vente seg sterke reaksjoner fra det norske fagmiljøet.

- Jeg tror hun forbereder seg på på ad hominem-angrep og brønnpissing fra faghistorikerne og okkupasjonshistoriker-miljøet. De kommer til å kritisere henne for at hun, som ikke er faghistoriker, begir seg inn på deres felt, og endrer narrativet, sier han.

Kohn mener Michelet bidrar til å omskrive den etablerte krigshistorien. Spesielt trekker han fram hjemmefrontens prioritering under krigen.

- At de visste det de visste, og valgte å ikke prioritere arbeidet med å hjelpe jødene ut av landet.

Norsk antisemittisme

Han mener Michelets funn tyder på at det fantes antisemittiske holdninger innad i den norske hjemmefronten.

- Jødene var en upopulær minoritet, og man valgte å ikke prioritere, sier han.

Nå håper han Michelets funn fører til debatt rundt de etablerte sannhetene om norsk krisghistorie.

- Det jeg håper er at man ikke driver med brønnpissing, men forsøker å ta ballen og ikke mannen. En sunn meningsutveksling er ålreit. Dette området har det ikke blitt forsket mye på - og det som er gjort, er gjort i de seinere år. Så det er ikke tvil om at det er rom for dette.

- Utvider sprekken

Kohn er kritisk til det han mener er en unnskyldende holdning overfor nordmenns behandling av jøder under krigsåra.

- En del av heltenarrativet er en apologetisk holdning til nordmenn, inkludert norsk politi, sin delaktighet i innsamling og deportasjon av jødene. Med unntak av Danmark har de færreste land en ærerik Holocaust-historie.

Han viser til redningen av de danske jødene, hvor over 7000 mennesker ble brakt i sikkerhet.

- Heltenarrativet har slått en del sprekker allerede. Så dette er ikke noe nytt i seg selv, men kanskje Michelet utvider sprekken.

Dagbladet har kontaktet Gunnar Sønstebys datter, Elisabeth Sønsteby, som ønsker ikke å kommentere saken.