Historisk folkevandring i Kina

Nøktern beskrivelse av enorme samfunnsendringer med følger for hele verden.

BOK: Den kinesiske regjeringens mål er å etablere Xiaokang-samfunnet i de to første tiåra av det 21. århundret. Dette hevder Wang Mengkui, president for Development Research Center of State Council og formann for China Development Research Foundation. Påstanden refererer til et utviklingstrinn hvor innbyggerne ikke er rike, men der folk har mat, klær og andre materielle goder som er nødvendige for et noenlunde anstendig liv. I forordet til rapporten «Utvikling med rettferdighet» står det at dette trinnet må nås før neste trinn kan tas, det kalles en «total («overall») modernisering» som ikke bare består av økonomisk vekst, men av sosial framgang for alle, som kan gi «sosial harmoni». Dette er tvetydige begreper. Det har i de siste åra skjedd enorme endringer på det kinesiske arbeidsmarkedet. For det første har antallet sysselsatte steget raskere enn antallet jobber. Den totale arbeidsstyrken steg fra 660 millioner i 1991 til 760 millioner i 2003, mens antallet sysselsatte var 744 millioner. Men på landsbygda fins det over 150 millioner ikke-beskjeftigede arbeidere (surplus workers). Den kinesiske arbeidsstyrken, uten disse siste 150 millionene, er større enn hele Europas befolkning.

Enorme tall

Den andre store endringen i arbeidsmarkedet som rapporten beskriver, er at mange arbeidere fra statseide og kollektivt drevne bedrifter, sies opp. Her er det vanskelig å gi helt eksakte tall, ifølge rapporten, men det blir antydet at det kan handle om 80 millioner arbeidere. Videre regner uoffisielle rapporter med at om lag 50 millioner bønder er ekspropriert fra jorda som er tatt til byutvidelser som fabrikkområder, veier, jernbaner og annen infrastruktur. Flukten fra landsbygda har lettet arbeidsledighetssituasjonen på landsbygda, men har gjort den vanskeligere i byene. Denne flukten er en av hovedårsakene til at andelen personer som lever for under 1 USD går ned ikke bare i Kina, men i hele verden. Fra 1958 til 1978 eksisterte en rekke restriksjoner på innenlandske flyttinger. Etter 1978 har folk fra landsbygda søkt seg til byene. I 2004 har 140 millioner flyttet til byene langs kysten. Dette er den største folkeforflyttingen i Kinas historie, og sannsynligvis en av de største i hele menneskehetens historie. Antallet, 140 millioner, tilsvarer befolkningen til det gamle Sovjetunionen, eller Tyskland og Frankrikes befolkning. Denne flukten fra landsbygda, som altså skaffer arbeidskraft til industribyene ved kysten, er etter all sannsynlighet den enkeltfaktoren i verden som har redusert den ekstreme fattigdommen i verden, andelen personer som lever for 1 USD per dag, mest. Å halvere dette antallet er et av FNs hovedmål fram til 2015. Det er verdenshistoriske dimensjoner over denne folkeforflytningen. I antall involverte mennesker overgår den koloniseringen av de vestlige områdene av Nord-Amerika og kollektiviseringen og industrialiseringen av Sovjetunionen. De menneskelige lidelsene er store også i dette tilfellet. Det gjøres rede for ulike former for diskriminering, for eksempel Hukou-systemet, som favoriserer byboere og diskriminerer nykommere til byene.Å fjerne slike regionale hindringer på arbeidsmarkedet er et av hovedmålene for derigjennom å gjøre hele Kina til et mest mulig homogent arbeidsmarked.

Skader liv og helse

Arbeidere fra byene har fordeler som bonuser, helsetjenester, betalte feriedager og fødselspermisjon, og de har en andel i bedriftens profitt. Lønna for arbeidere fra landsbygda er determinert av tilbud og etterspørsel på arbeidskraft og i områder med stor innvandring som Guangdong og Fujian har den reallønna stått stille eller minket. I gjennomsnitt har innvandrede arbeidere 80 prosent av lønna til arbeidere fra byene. Arbeidere fra landsbygda har også dårligere arbeidsforhold, de utfører farlig og skittent arbeid som skader eller kan skade liv og helse. Forskjellen på lønningene til mannlige og kvinnelige arbeidere er liten i Kina, men øker i takt med at den statlige sektoren blir mindre enn den markedsbaserte.Hva er årsaken til at folk drar? Den er at det ikke lenger er mulig å opprettholde et anstendig liv i de tradisjonelle næringene på den kinesiske landsbygda. Befolkningen blir fratatt en slags rett til å leve i naturalhushold på landsbygda. Fjerningen av subsidieringen på matvarer bidro til det, og skapte fattige i byene. Når det er snakk om fattigdom her, er det ikke snakk om en gruppe som tjener mindre enn halvparten av gjennomsnittsinntekten i et samfunn, altså ikke fattigdom definert som inntektsforskjell, men fattigdom definert som spolering og ødeleggelse av et menneskes grunnleggende egenskaper og muligheter. Rapporten gir et godt innblikk i hva som skjer i Kina, og forklarer hvorfor kinesisk industri utkonkurrerer industrien i de fleste andre land. For Norge har dette ført til den ekstreme situasjonen at de varene landet importerer, har fallende priser, mens det landet eksporterer, har stigende priser. Nå er det et mål for rapporten at de ekstreme ulikhetene mellom by og land skal utliknes. På den annen side er det denne ulikheten som tvinger millioner på millioner fra landsbygda til byene. Det er nødvendig at denne folkevandringen fortsetter for at utbyggingen av eksportindustrien skal fortsette. Det er en forutsetning dersom Kina skal nå sitt mål om en «fullt utviklet sosialistisk markedsøkonomi».

100 år tilbake

Rapporten viser at industrivarene fra Kina produseres under sosiale og menneskelige forhold som man må over 100 år tilbake for å finne i Europa: ubegrenset arbeidstid, ingen fagforeninger, liten beskyttelse av arbeidstakere, forurensende og farlige arbeidsplasser, liten eller ingen medbestemmelse, mangel på de fleste grunnleggende rettigheter og friheter. Det som måtte skjule seg bak gloser som «total modernisering» og en «fullt utviklet sosialistisk markedsøkonomi» er ikke akkurat bare forlokkende.