Historisk folkevandring i Kina

Nøktern beskrivelse av enorme samfunnsendringer med følger for hele verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Den kinesiske regjeringens mål er å etablere Xiaokang-samfunnet i de to første tiåra av det 21. århundret. Dette hevder Wang Mengkui, president for Development Research Center of State Council og formann for China Development Research Foundation. Påstanden refererer til et utviklingstrinn hvor innbyggerne ikke er rike, men der folk har mat, klær og andre materielle goder som er nødvendige for et noenlunde anstendig liv. I forordet til rapporten «Utvikling med rettferdighet» står det at dette trinnet må nås før neste trinn kan tas, det kalles en «total («overall») modernisering» som ikke bare består av økonomisk vekst, men av sosial framgang for alle, som kan gi «sosial harmoni». Dette er tvetydige begreper. Det har i de siste åra skjedd enorme endringer på det kinesiske arbeidsmarkedet. For det første har antallet sysselsatte steget raskere enn antallet jobber. Den totale arbeidsstyrken steg fra 660 millioner i 1991 til 760 millioner i 2003, mens antallet sysselsatte var 744 millioner. Men på landsbygda fins det over 150 millioner ikke-beskjeftigede arbeidere (surplus workers). Den kinesiske arbeidsstyrken, uten disse siste 150 millionene, er større enn hele Europas befolkning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer