||| ANMELDELSE: Det ligger mye i arkivene - det vet alle som søker belegg for sine påstander: historikere, journalister, jurister, forskere.
På leting etter ett dokument snubler man over et annet, forskningen leder ut i sidespor og underlige fenomener bretter seg ut.
Sex og vold
«Kjødets lyst - fortellinger om synd og straff» er en bok som kan være resultat av langvarig, intim omgang med arkivert kildemateriale av ulikt slag. Forfatteren Nils Johan Stoa er leder for Statsarkivet i Kongsberg og legger i denne antologiske boka fram et knippe krimhistorier fra gamle dager rundt omkring i Norge, med det felles at de alle dreier seg om sex og vold - evige favorittemner for menneskelige fortellinger og litteratur.
Vi får møte fortvilte unge ekteskapsbrytere, barnemordersker, sodomitter og homofile. Det trekkes kniv og kastes med stein, lik blir hentet opp fra vannet, hus blir satt i brann, det hele fortalt i en lavmælt, ukunstlet og nærmest gemyttlig tone. Stoa sparer sine lesere for unødvendig innlevelse og emosjonell fargelegging. Det virker som om vi får stoffet slik det selv har budt seg fram.
Halshogging
Det er mord etter mord, og fogd og lensmann må til pers for å finne ut av illgjerningene, oppsøke åstedene, avhøre de gjenlevende og be justisvesenet om å tilmåle straff. Det halshugges flittig, med øks og sverd, hoder blir satt på stake, hender spikret fast og gjenværende kroppsdeler havner i uvigslet jord.
Korrupsjon
Vi er på 1600-, 1700- og 1800-tallet - ikke så lenge siden! - og det er mest småkårsfolk som forbryter seg, tjenestejenter og husmenn, Andersdøtre og Olssønner. Fogdene, distriktslegene og prestene har derimot dansk-tyskklingende navn: Lützow, Schultze, Astrup og Wille.
Til tider er det også storkarer som forgår seg, og da blir straffene ofte milde, da skifter pengesummer hender, og det brer seg en eim av korrupsjon. Og hele tiden skal det betales bøter til statskassen. Det er store penger for det offentlige å hente inn på undersåttenes uregjerlige sexbegjær.
Fornøyelig lesning og en fin påminnelse om at all vår forakt for æresdrap og religiøst vanvidd like gjerne kan rettes mot våre oldeforeldre som mot vår tids fremmede. Det «fjern-kulturelle» ligger rett rundt hjørnet.
