MOTHÅRS: Den britiske statsministeren, Cavid Cameron, og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. Hvis britene stemmer for utmelding, akter ikke Juncker å stryke dem med hårene i de forhandlingene som da vil følge. Foto: AP / NTB Scanpix / Geert Vanden Wijngaert
MOTHÅRS: Den britiske statsministeren, Cavid Cameron, og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker. Hvis britene stemmer for utmelding, akter ikke Juncker å stryke dem med hårene i de forhandlingene som da vil følge. Foto: AP / NTB Scanpix / Geert Vanden WijngaertVis mer

Historisk skilsmisse

Det krever tålmod og slit å komme inn i EU, men det kan vise seg enda mer slitsomt å melde seg ut, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Dersom de britiske velgerne den kommende midtsommerdagen skulle vedta å melde seg ut av Den Europeiske Unionen (EU), skaper de naturligvis historie. Men de, og alle andre, vil da også finne ut hvor vanskelig, møysommelig og tungvint det er å melde seg ut av et samarbeid som de i løpet av førtitre år er vevd inn i gjennom tallrike lover, regler, avtaler og institusjoner. Grønlands utmelding i 1985 kan ikke på noe vis sammenliknes. Dette kan bli historiens vanskeligste skilsmisse.

Hvis britene stemmer for utmelding, kan den britiske statsministeren, David Cameron, på formiddagen 24. juni sende et brev til presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, hvor han viser til paragraf 50 i Lisboa-traktaten om «frivillig og ensidig utmelding». Men, da kan maktforholdene i London være forvirrende, kanskje må Cameron gå av, og derfor kan dette ta uker, kanskje måneder, tenker man i EU-kretser.

Idet paragraf 50 tas i bruk, setter den en frist på to år for å forhandle fram en avtale om hvordan Storbritannia skal trekke seg ut. Forhandlingene skal foregå mellom EU-kommisjonen og Storbritannias regjering. Hvis en avtale ikke er klar innen fristen, vil alle lover og regler i EU opphøre å gjelde i Storbritannia, men også for Storbritannia i EU. Britene må erstatte tusenvis av lovtekster fra EU med egne lover for å unngå juridiske tomrom. Felles eiendommer skal deles. Britene vil miste tjenestene fra felles institusjoner og må bygge sine egne. Unntaksvis kan de andre medlemslandene enstemmig forlenge fristen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse forhandlingene blir ikke enkle. Andre medlemsland ønsker en «rask og hard» avtale med britene for å avskrekke andre fra å leke med tanken på utmelding, ifølge EU-kilder. Men, litt pussig, kommer Storbritannia til å delta i alle ministermøtene, unntatt de som dreier seg om britisk utmelding, deres folkevalgte vil fortsette å delta i Europaparlamentet og den britiske EU-kommissæren, Jonathan Hill, vil beholde skrivebordet helt til landet er ute. Som forutsett i mange år skal Storbritannia inneha presidentskapet i EU, som går på omgang, siste halvår i 2017.

Dette blir likevel ikke det vanskeligste for britene. Når Storbritrannia omsider et ute av EU, må landets regjering forhandle fram en ny avtale om forholdet til EU - som utenforland. Ut-bevegelsen i Storbritannia har ingen klar politikk for hvordan de ønsker forholdet til EU. Disse forhandlingene mellom London og Brussel kan ta minst fire til seks år, ifølge EU-diplomater, og vil kreve deltakelse fra hundrevis av fagfolk på alle felt.

EU-president Tusk var enda hardere da han til den tyske avisa Bild mandag uttalte seg om følgene av britisk utmelding for EU: «Våre fiender vil drikke champagne». Om forhandlingene med et allerede utmeldt Storbritannia sier han:

- Det vil ta minst fem år, og uten noen garanti for å lykkes, er jeg redd.

Da snakker Tusk altså om to pluss fem år med forhandlinger, uten å være sikker på å lykkes. I så fall står Storbritannia i fare for å oppleve et tiår i det uvisse. Og hvis britene velger utmelding har de også meldt seg ut av det indre markedet, som de har så kjært, sier Tysklands finansminister, Wolfgang Schäuble. De kan ikke plukke de delene de liker i EU og avvise resten.

I EU-hovedkvarteret i Brussel holder man nå pusten foran britenes folkeavstemning. Ingen spørsmål som kan gi de britiske EU-motstanderne vann på mølla, tas opp; de utsettes. Ingen vil snakke om skjebnen til alle de mange britiske EU-ansatte i tilfelle utmelding og hvem som da måtte betale dem av frykt for oppslag i britiske aviser av typen «Vi må fortsatt lønne feite EU-pamper». Britiske løssalgsaviser er «hysteriske», er gjengs oppfatning rundt EU-kommisjonen. Nylig hadde Daily Mail en historie om en europeisk hær som hadde «invadert» Storbritannia. Det dreide seg om en øvelse for en europeisk reaksjonsstyrke som ble opprettet av Storbritannia og Frankrike i 1998 og som står under kommando av en britisk general. EU-toppmøtet 28. og 29. juni, rett etter britenes folkeavstemning, har vist seg umulig å forberede, sukker diplomater. Uansett dagsorden vil møtet bare dreie seg om hva britene har vedtatt.

Hvis britene da har stemt for utmelding, tyder alt på en tung start på forhandlingene for britene.

- Desertørene vil ikke bli tatt imot med åpne armer, sa presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, til den franske avisa Le Monde nylig.

- Storbritannia må godta å bli ansett som et tredjeland, som man ikke vil stryke med hårene, la han til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook