Hit - men ikke lenger

Prisene vi ble tilbudt for disse, varierte sterkt:

Spøk & Spenning, Thorvald Meyers gate:

- LP-ene kan du bare putte i posen, sier mannen bak disken.

Han titter skeptisk gjennom singlene et par ganger, før han peker på kollegaen som er opptatt i telefonen:

- Du får ta det med ham. «Spesialisten» avviser raskt Police- og The Psychedelic Furs-singelen:

- Vi har så mange av dem at vi har måttet selge dem i pakker for å bli kvitt dem.

Så studerer han Beach Boys-singelen:

- Pent cover, men se her: Ei ripe i plata. Du kan få 10 kroner for coveret.

- Jaha.

- Denne kunne ha vært noe, sier han og holder opp Primitives-plata.

- Men akkurat den her utgaven er helt ordinær. Jeg skal gi deg 15 kroner.

That's Entertainment-boksen volder litt problemer. Han snur og vender på den, tar platene ut og legger dem nedi:

- Vi selger vanligvis de platene med bildecover for 20-30 kroner stykket, men jeg har aldri vært borti hele boksen, sier han.

Det blir foreslått å ringe en av de som bidrar på boksen og spørre hvor mange han har igjen.

- Du kan kanskje få 50 kroner for hele boksen.

- Kom tilbake hvis du har noe Rolling Stones eller Beatles. Det kan være interessant. Ja, Beach Boys og, for så vidt, men den du har er jo ødelagt.

RESULTAT: 75 kroner

Lucky Eddie's, Trondheimsveien:

Også på Lucky Eddie's bli LP-ene og åttitalls-popen raskt ryddet bort. På disken ligger The Primitives og That's Entertainment-boksen og Beach Boys. Han studerer sistnevnte inngående:

- Se her: Beach Boys har ei ripe. Der sank den i verdi. Du kan få ti kroner for coveret. Primitives skal du få 40 for.

- 40 - hvor mye får du da?

- 70-80 kanskje. Boksen er vanskelig å prise. Jeg kan kanskje gi deg 150 kroner, sier han ettertenksomt.

- Skulle du finne noe mer, så ta det med selv om du ikke tror det er noe. Det er ikke sikkert du ser verdiene der jeg ser dem.

RESULTAT: 200 kroner

Ringstrøms, Ullevålsveien:

- Glem LP-ene, sier damen på Ringstrøms med en gang de blir tatt ut av posen. Så slår hun opp i et oppslagsverk og leser - lenge. Hun ser ikke ut som hun liker det som står der:

- Hva er det?

- Jeg kan ikke skjønne det, men denne, sier hun og holder opp Primitives-singelen:

- Er merkelig nok veldig mye verdt. Jeg kan ikke skjønne det, gjentar hun.

- Jeg har da sett den her mange ganger.

- Veldig mye? Jøss, hvor mye da?

- Du kan få 200 kroner.

- Resten da?

- Den boksen er jo en søt liten sak. Den var veldig populær da Willy B var in og hip. Det er han dessverre ikke lenger. Du skal få 50 kroner, sier hun og stabler boksen, Beach Boys, Primitives og The Psychedelic Furs oppå hverandre:

- Alt for 300 kroner; 50 for boksen, 50 for Beach Boys og 200 for Primitives.

- Vil du ha Psychedelic Furs, også?

- Ok - 310, da.

RESULTAT: 310 kroner

Big Dipper, Kirkegårdsgata:

I et mørkt lokale på Grünerløkka ligger en fyr på en gammel sofa blant tilårskommen vinyl. Han gjør plass i sofaen, tar et raskt overblikk over samlingen, og sier:

- Du må'kke finne på å selge dette! Det hadde ikke jeg gjort i hvert fall. LP-ene er ikke noe verdt, men det er fin musikk. Bryan Ferry er jo nydelig kvinnemusikk. Beach Boys er antakelig verdt fryktelig mye. 3-400 kroner, kanskje. Prøv på en plateauksjon, så får du riktig pris.

Han blar videre i bunken:

- Primitives, sier han og rister på hodet.

- En nydelig låt. Hvordan kan du finne på å selge dette?

- Jamen, er det noe verdt?

- Det kan være, men jeg ville ikke solgt den uansett. Denne boksen her er bare laget i 100 eksemplarer.

- Men hva ville du gi for den?

- Jeg vet ikke - jeg synes du skal ta alt med deg hjem til typen din og si at selv Bryan Ferry burde han beholde. I det minste for din skyld.

RESULTAT: Ble rådet til ikke å selge.

Pretty Price, Dronningens gate:

- Taksering tar jeg egentlig penger for, men ok da, stønner eksperten på Pretty Price.

Han blar raskt igjennom.

- 80-tallspop kan du bare glemme.

- Jaha.

Han viser fram LP-ene til kollegaen bak disken. De får seg en god latter.

- Ikke ta det personlig. Jeg kunne risikert å ha de samme i min egen platesamling, men dette er ikke akkurat noe å være stolt av.

- Disse tre kan du få hundre kroner for, sier taksereren og holder opp That's Entertainment-boksen, Primitives og Beach Boys.

- 100 kroner - tilsammen?

- Ja, jeg må jo betale moms og greier. Og den boksen kan jeg risikere å ha i butikken ett år før noen engang gidder å se på den. Er jeg heldig får jeg 200-250 kroner for alt sammen. Du kan få 100 kroner. Det er maks, sier han, og legger til:

- Du kan ikke regne med at folk vil ha blonde, solbrune karer som er glattere enn Cliff Richard. Surfbrett hadde dem også, men kunne dem surfe? Én av dem kunne. Han drukna. Det sier alt. Nei, hadde du enda hatt noe gammel Elvis eller noe annet obskurt.

RESULTAT: 100 kroner

Rock & Rolls, Torggata:

- Hvor har du fått disse fra? spør eksperten bak disken nesten strengt.

- Typen min rydda en leilighet mot at han skulle få det han fant hvis det var noe han hadde lyst på.

Eksperten er ikke fornøyd:

- At det var, sa du? sier han skeptisk.

Han får forklaringen igjen, og er slett ikke fornøyd. Han holder alvorlig opp Primitives-plata og nesten hvisker:

- Denne er verdt fryktelig mye penger.

- Fryktelig mye , er det sant - hvor mye?

- Hvis du vil selge den til meg skal du få 500 kroner.

- Hva får du?

- Er jeg heldig og treffer riktig mann, kan jeg få tre ganger så mye. Vil du selge? 500 kr? Eller 700 for den, Beach Boys og That's Entertainment-boksen tilsammen? Beach Boys har ei ripe som gjør at den faller i verdi, forklarer han.

- Javel, sier jeg.

- Kom tilbake hvis du finner ut at du vil selge Primitives-plata, da. 500 kroner ..., frister han og blunker.

RESULTAT: 700 kroner

Oslo Rockantikvariat, Fredensborgveien

Hos Oslo Rockantikvariat står ei hyggelig, men oppgitt jente bak disken:

- Om vi kjøper gamle plater? Jeg tror ikke det. Vi har så mye akkurat nå.

- Kunne du bare fortelle meg om disse er noe verdt?

- Eh, nei. Sånt aner jeg ikke noe om. Det må han som driver butikken gjøre.

- Når er han her?

- Det er ikke godt å si. Han skulle komme straks tilbake, men det stemmer stort sett aldri.

ET PAR DAGER SENERE: Vår mann er ute, og det er ikke godt å si når han kommer tilbake. Ifølge jenta bak disken skal han stenge butikken om tre timer.

TREDJE BESØK: «Kommer straks» står det på skiltet på døra. Etter ti minutter på trappa sier intuisjonen oss at ingen kommer til å komme straks.

FJERDE BESØK: Jippi! Vår mann er bare på do. Det betyr at han må komme tilbake - i hvert fall for å levere donøkkelen. Det går ti minutter. Så:

- Der er'n, sier jenta bak disken og peker ut på fortauet.

Ytterligere 10 minutter går, uten at vår mann entrer lokalet. Butikkdamen går ut. Og kommer inn igjen:

- Nå er'n borte igjen.