NY ANIMASJONSFILM: «Ferdinand» er klar for norsk publikum 25. desember.
Vis mer Vis mer Vis mer

«Ferdinand»

Hitler brente alle eksemplarene av boka. Nå er den blitt barnefilm

«Oksen Ferdinand» har blitt både hatet og elsket gjennom tidene.

(Dagbladet): Den store og sterke, men fredfulle oksen som sniffer blomster dagen lang ruller ut på mange av landets kinolerreter 25. desember. Oksen «Ferdinand» har nå gått fra å være en Disney-tegnefilmfigur til å bli en moderne animert variant.

Den kinoaktuelle animasjonsfilmen fra 20th Century Fox, samt Disney-tegnefilmen som sendes på julaften hvert år på NRK, «Ferninand the Bull», stammer fra barneboken «The Story of Ferdinand». Boka ble fra 1936 av forfatteren Munro Leaf og illustratøren Robert Lawson.

Animasjonsfilmen er myntet mot familie og barn og har fått med seg den prisbelønte barnebokforfatteren, Tim Federle, på manus. Bryteren John Cena har hovedrollen som Ferdinand.

Ny handling

Den over 80 år gamle fortellingen får nå en ny vri i den animerte filmutgaven, gjennom noe endring på handlingen og nye karakterer. Det samme gamle budskapet består likevel fremdeles: ingenting løses ved å bruke vold og det å være tro mot seg selv og egne valg.

I den originale handlingen befinner oksen Ferdinand seg på en landlig plass i Spania. Ferdinand er ikke lik brødre sine, han vil ikke slåss. Blomsterengen er derimot mer tiltalende, der kan han sitte i timevis.

Ved tilfeldigheter blir Ferdinand dratt inn i en tyrefekterarena, men tyrefekteren og tilskuerne får seg en overraskelse. Ferdinand får nemlig øye på en blomsterbukett matadoren har i hånden, og oksen setter fart mot blomstene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fekteren blir rasende over oksens oppførsel. Det hele ender med at Ferdinand vender hjem for å sitte under korktreet og lukte videre på blomster.

Hitler mislikte den

En rekke historiske skikkelser har latt seg beundre eller ergre over klassikeren.

Tilbake til 1936, like etter at den spanske borgerkrigen brøt ut, ble den originale boka publisert på et uheldig tidspunkt. Med Spania i krig og Ferdinands pasifisme, ville bokas forlag, Viking Press, holde den borte fra markedet inntil krigen roet seg, ifølge Margaret Leaf, enken til forfatteren på bokas 50-årsjubileum. Forfatteren og illustratøren insisterte likevel på å utgi verket, står det i The New Yorker.

Ifølge Illustration Chronicles presenterte boka en spansk karakter som sto opp mot samfunnet og nektet å kjempe. Tilhengerne av den spanske statsministeren Francisco Francos voldelige handlinger så den som pasifistisk propaganda og forbød utgivelsen. Ikke før i 1975 ble forbudet opphevet etter Francos død.

Også i Tyskland provoserte boka. Adolf Hitler kalte boka «degenerert demokratisk propaganda» og brente den, skriver The Washington Post. I løpet av andre verdenskrig fikk Hitler alle kopiene av verket destruert.

Etter hans fall i 1945, ble 30 000 kopier publisert og gitt ut gratis til tyske barn med ønsket om å oppmuntre til frihet mellom verdensnasjonene.

«The Story of Ferdinand» ble imidlertid godt tatt imot av presidentparet Franklin og Eleanor Roosevelt og frigjøringslederen Mahatma Gandhi.

Ingen agenda

Til tross for at den har vakt oppstandelse politisk, har fortellingen om Ferdinand vært til glede for både store og små. Forfatteren Leaf skal ikke ha hatt noen agenda bortsett fra å underholde. «Det var propaganda, men bare propaganda for latter», skal han ha sagt, ifølge The New York Times.

Ett år etter utgivelsen, ble boka en bestselger. Walt Disney Studios vant Oscar for deres tegnefilm-adaptasjon i 1938.