Hitlers Ibsen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Ga Ibsen utilsiktet inspirasjon til en fascistisk ideologi? Kan det bevises at det er en forbindelse mellom hans dramaer på teaterscenen og Hitlers trauma på verdensscenen? Uansett hvilke hensikter forfatteren opprinnelig hadde, så virket hans budskap tiltrekkende på Hitlers velkjente marionett i Norge. Som professor Hans Fredrik Dahl skriver (i sin Quisling-biografi, red.anm.): «Quisling betraktet i det hele tatt Ibsen som langt mer enn forfatter og dramatiker: Ibsen var dikterprofet og sannsiger, en åndshero som med sitt verk viste både tilstanden og veien for nasjonen, mye på samme måte som de norrøne myter og middelalderlige sagaer hadde gjort det.»

Det som gjelder for den ene, gjelder også for den andre, sier man. Så det skulle ikke komme som noen stor overraskelse at nazistenes mektige «Führer» også brukte enkelte av Ibsens skuespill som en slags veiviser. En nærmere studie av Hitlers «Mein Kampf» (tredje kapitel), viser at Hitler kopierte direkte fra En folkefiende (fjerde akt).

Når Hitler skrev «Mein Kampf» i 1924, trakk han veksler på «folkefienden» doktor Stockmann. I et forsøk på å mobilisere borgerne til kamp mot bakteriene som forurenset vannet i byens kurbad, ble Stockmann pepet ut og overdøvet av en rasende folkemengde. Hitler hadde for sin del mislyktes i et forsøk på å begå statskupp. Stemplet som en fiende av folket bearbeidet og tilpasset han badelegens tordentale etter egne behov. Og det er nok av andre metaforer i memoarene til «Der Führer» som har en direkte forbindelse til den litterære kilden.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.