Hitlers knuste drøm - på Kråkerøy

På Kråkerøy utenfor Fredrikstad ligger - 60 år etter nederlaget - granittblokkene som skulle bli byggesteiner i Adolf Hitlers nye hovedstad.

KRÅKERØY (Dagbladet): Vi stevner en morgen ut fra Tangen på Kråkerøy i skinnende sol og setter kurs mot skjærgården i sør. Skimrende i vest ligger Sørsterøyene og Struten fyr. Vinden er sval, sjøen er smul, verden er fredfull.

Vi fortøyer båten ved Store Råholmen - og går inn i verdenshistorien.

I Berlin, for seksti år siden, har Adolf Hitler begått selvmord i bunkeren under rikskanselliet. Drømmen om et stortysk rike fra Atlanterhavet til Ural er forvandlet til rykende ruiner. Megalomane byggeplaner for det nye Berlin - en triumfbue dobbelt så høy som L\'Arc de Triomphe i Paris og en kuppelhall sju ganger større enn Peterskirken i Roma - skulle aldri bli fullført.

MEN UTE PÅ RÅHOLMEN i Kråkerøy kan du en junidag i 2005 se stabler av massive blokker som skulle bli byggesteiner i Hitlers nye hovedstad. Strødd langs strandkanten ligger tilhogde steiner, mange av dem bueformede, med fine utsparinger. Vi ser også rester av rustne stålband viklet om stein som var pakket i trekasser, klar for utskipning til Tyskland.

-  Dette er fagarbeid på høyt nivå, sier Egil Arntzen og Ulf Hjardar, som viser Dagbladet rundt i det gamle steinbruddet. De kan fortelle om en lang og rik steinhoggertradisjon med store «stenredere» i Fredrikstad-distriktet. Den grålige Østfold-granitten, som på Råholmen har innslag av brunrødt, holder høy kvalitet. Bevarte skipningslister viser at bearbeidet granitt fra dette området ble benyttet i Kielerkanalen og til havneanlegg og gater i London, Buenos Aires og Havana.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OGSÅ BERLIN forlangte granitt. Hitler hadde en bisarr idé om at store epoker i historien bare ville leve gjennom sine monumentale byggverk. Hitlers yndlingsarkitekt, Albert Speer, utviklet en teori om «ruinverdi»: Det tredje rike måtte oppføre bygninger som i forfallen tilstand skulle likne romerske forbilder etter hundrer og tusener av år.

Speers første store prosjekt var et mastodontisk, hesteskoformet stadion i Nürnberg som skulle stå ferdig i 1945 og romme 400 000 mennesker. Anleggets lengde var beregnet til 550 meter, bredden 460 meter og høyden hele 100 meter. Til sammenlikning rommet Circus Maximum i Roma bare 200 000 tilskuere ...

«Det ble bestilt granitt for noen millioner mark, lyserød for utsidene, hvit for tilskuertribunen,» skriver Speer i sine memoarer. Han forteller at Hitler etter grunnsteinsnedleggelsen i 1937 trakk ham til side og sa: «Vi vil skape et stort rike. Alle germanske folk skal være med i det. Det begynner i Norge og går til Nord-Italia.» Da der Führer betraktet en to meter høy modell av gigantstadionet, bemerket Speer at sportsplassen ikke hadde de foreskrevne olympiske mål. «Ganske uvesentlig,» sa Hitler. «I 1940 finner de olympiske leker enda en gang sted i Tokyo. Men deretter vil de for alle tider finne sted i Tyskland, i dette stadion. Og hvorledes en sportsplass skal måles, det bestemmer vi.»

 «RUINVERDI»: Norsk granitt skulle bli monumentalbygg i det nye Berlin. Egil Arntzen mener at steinbruddet på Kråkerøy nå bør fredes som kulturminne. Foto: John Terje Pedersen
«RUINVERDI»: Norsk granitt skulle bli monumentalbygg i det nye Berlin. Egil Arntzen mener at steinbruddet på Kråkerøy nå bør fredes som kulturminne. Foto: John Terje Pedersen Vis mer

SOM UNG MANN ville Hitler bli kunstner. Men han opplevde den forsmedelse å bli avvist ved akademiet i Wien fordi tegningene til opptaksprøven var talentløse. Mens Hitler livnærte seg som forhutlet postkortillustratør i storbyen, fikk kunstnerdrømmene uttrykk i skisser til storslåtte praktbygninger. Allerede i 1925 tegnet han fantasifulle utkast til triumfbue og kuppelhall. På maktens tinde ti år seinere kunne Hitler endelig gi ordre om å fullføre de nye byggeplanene for rikshovedstaden:

Flankert av gigantiske bygninger for statens maktapparat, skulle det nye Berlin ledes gjennom en 117 meter høy triumfbue fram til verdens største kuppelhall, ufattelige 250 meter i diameter og hele 290 meter høy. I likhet med Pantheon i Roma skulle også Berlins nye praktbygning ha en rund lysåpning. Men her skulle diameteren være 46 meter, større enn hele kuppelen på Peterskirken. Den tyske riksørn skulle så trone over det hele, med hakekorset i klørne.

Men en dag tidlig på sommeren 1939, forteller Speer, pekte Hitler opp på modellen: «Dette blir forandret. Her skal ikke mer ørnen stå over hakekorset, her vil den beherske verdenskulen. Kroningen av denne, verdens største bygning, må være ørnen over jordkloden.» SETT UTENFRA, skriver Speer i sine memoarer, ville den overdimensjonerte, kobberirrede kuppelen tatt form av et grønt fjell, ragende opp i skyene. Kuppelberget skulle hvile på en kvadratisk steinkoloss i lys granitt, 350 meter lang og 74 meter høy. En frise, fire sammenbundne kannellerte pilarer og en søylehall mot plassen utenfor skulle understreke størrelsen, skriver Speer, og tilføyer: «Til den ytre fasaden var det allerede betalt millioner til kjøp av granitt, ikke bare i Tyskland, men tross valutamangelen etter Hitlers særlige ordre i Sør-Sverige og Finland.» Her kunne Speer ha tilføyd Norge og Kråkerøy. «Store norske leksikon» skriver under oppslagsordet Hitler-stein : «Uttrykk brukt for store mengder av naturstein som fra 1939 og framover i krigsårene ble bestilt for monumentalbygg i Tyskland. Noe av steinen ble levert i begynnelsen av krigen, men mesteparten ble liggende ved steinbruddene og senere solgt for andre formål.»Albert Speer, Hitlers arkitekt og rustningsminister, som sonet 20 års fengsel for krigsforbrytelser, røper også at Himmler kom Hitler til hjelp: Med hjelp av KZ-fanger skulle SS organisere leveranser av granitt til byggene i Nürnberg og Berlin. Men blokkene revnet og sprakk under ukyndige hender, og til slutt måtte SS innrømme at de bare kunne levere en liten del av den granitten som var lovet.

PÅ RÅHOLMEN ER Egil Arntzen og Ulf Hjardar - de er begge ivrig opptatt av lokalhistorien - enige om steinbruddene på Kråkerøy nå bør fredes som kulturminner.

Et rustent jernbanespor som strekker seg innover øya, en gammel krankonstruksjon, et massivt kaianlegg - og hundrevis av rødbrune granittsteiner bør få ligge der som tause vitner om verdenshistoriens største forbrytelse.

STORMANNSGALE PLANER: Hitlers kuppelhall, verdens største bygning den gang. Øverst skulle den tyske riksørnen trone, med jordkloden i klørne.
FERDIG TILHOGD: Steinene på Råholmen bærer bud om håndverk av høy kvalitet.
GERMANIA: Modell av sentralaksen med triumfbue i nye Berlin. Hallen skulle innvies i 1950.