E STREET MØTER SEEGER SESSIONS: Bruce Springsteen og E Street Band åpnet verdensturneen som fører dem til Oslo og Bergen i sommer i Atlanta natt til mandag norsk tid. Foto: David GoldmanAP/Scanpix
E STREET MØTER SEEGER SESSIONS: Bruce Springsteen og E Street Band åpnet verdensturneen som fører dem til Oslo og Bergen i sommer i Atlanta natt til mandag norsk tid. Foto: David GoldmanAP/ScanpixVis mer

Hiver ut klassikerne fra konsertrepertoaret

Til fordel for 2000-tallskatalogen. Her er Springsteen-turnéåpningen låt for låt.

KONSERT: ATLANTA (Dagbladet): Det var ingenting å si på stemningen i Philips Arena, og den sprudlende framtoningen slik vi husker fra de klassiske Seeger Sessions-konsertene i Oslo Spektrum vil være gjenkjennelig.

Ellers var Bruce Springsteens turnéåpning i Atlanta natt til mandag norsk tid preget av stor vekt på det nye albumet «Wrecking Ball», men også en oppvurdering av 2000-tallskatalogen generelt, på bekostning av flere klassikere fra katalogen.

Konserten vekslet mellom tre grunnstillinger: E Street-typiske energiutblåsninger, glødende soulsekvenser og stampende irsk-inspirert folkrock.

Full anmeldelse av konserten leser du i Dagbladet på tirsdag. Her er åpningskonserten på «Wrecking Ball»-turneen låt for låt.

1. We Take Care Of Our Own Forutsigbar, men stemningssettende åpningslåt: bombastisk, muskuløs og overtent arenarock.

2. Wrecking Ball Allerede her kom den første allsangen, intenst og gledestrålende bråkete — klassisk Springsteen/E Street Band, bare slamrende som om de var på fylla på St. Patricks Day.

3. Badlands Konsertens første gåsehud. Ikke så mye fordi det var en spesielt god versjon — den var snarere ganske midt på treet — men fordi det er første gang i konserten Clarence Clemons' nevø Jake Clemons blir lyssatt og framhevet som sin onkels saksofonarvtaker i E Street Band.

4. Death To My Hometown En av de irskeste låtene på «Wrecking Ball», stivt og stampende framført i tråd med antakelsene om at «Wrecking Ball»-turneen i hovedsak forener E Street-rocken med den joviale løsluppenheten til Seeger Sessions-bandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

5. My City of Ruins Springsteen som glødende, småkåt soulpredikant — «vi skal stimulere kjønnsorganene deres!». Låt av nyere dato, men brukes aktivt som eksempel på hvordan Springsteen prøver å holde de gamle musikalske E Street-verdiene fra tidlig 70-tall i hevd.

6. The E Street Shuffle Tørker støv av gammel kultfavoritt. Med tanke på at det bare er Bruce Springsteen, bassist Garry W. Talent og Little Steven som faktisk er igjen av gjengen som spilte inn denne låten i 1973 (Danny Federici og Clarence Clemons er borte, Max Weinberg, Roy Bittan var ennå ikke blitt med), er dette ren idéhistorie, og en feiring av ideen om The E Street Band som et fargerikt soul-, funk- og rockensemble.

7. Jack Of All Trades Påfallende mange i publikum brukte denne rolige låten til en «gå på do»-pause. Fire av sju første låter hentet fra det nye albumet kunne nok føles som en påkjenning for enkelte.

8. Seeds Konsertsjeldenhet, vellykket smaksatt med en ekstra dose blues. En slik låt som vinner sympati hos hardcorefansen.

9. Easy Money Jovial sang som vinner publikums gunst isolert sett, men hvor E Street Band stamper av gårde uten helt å finne groovet.

10. Waitin' On A Sunny Day Påfallende at dette «The Rising»-sporet ble et høydepunkt i første halvdel av settet, hvem skulle trodd det? Springsteen lar koret vektlegge soul- og gospelelementene. Meget vellykket outsorcing.

11. The Promised Land Gammel, populær, ihjelspilt traver, muligens moden for hvile snart? Springsteen og E Street Band på pertentlig autopilot.

12. Apollo Medley The Way You Do The Things You Do/634-5789
En dobbel dose soul, låter med Smokey Robinson og Wilson Picket pakket sammen til en heseblesende miniseanse hvor Springsteen havner på ryggen ute i folkehavet og løftes/bæres pent tilbake. Springsteen koser seg som soulmusikalsk svovelpredikant.

13. Shackled & Drawn Dominansen av låter fra det nye albumet begynner nå å slite på tålmodigheten. Tradisjonelt vil nok flere av disse bli skalet av innen Springsteen og E Street Band dukker opp i Oslo og Bergen i juli.

14. Lonesome Day Bruce fortsetter å oppjustere og kanonisere sin egen ujevne 2000-katalog. Her tilføres mer soul enn på originalen og det blir et koselig publikumssprieri. Men det blir ikke noen bedre låt av den grunn.

15. The Rising Én til fra «The Rising» er også i overkant. Åpenbart at Springsteen har lett etter røde tråder i katalogen, og han velger aktivt de som har joviale, oppløftende soulelementer i seg.

16. We Are Alive Med så mange nye låter som fortrenger gamle favoritter, er Springsteen prisgitt publikums unisone velvilje. Kjedelig venteetappe før «Thunder Road».

17. Thunder Road Endelig en gammel klassiker. Relativt høy gåsehudfaktor, og en slik låt man gjerne tar opp noen «jeg var der!»-minutter av på smarttelefonen.

18. Rocky Ground Kveldens mest mislykkede nye låt, med Springsteen som tramper rundt i rendyrkede soulomgivelser som en litt klønete elefant. Overraskende utenfor til han å være.

19. Land Of Hope And Dreams Har over ti år bak seg som livefavoritt, men har nå virkelig funnet formen på «Wrecking Ball». På vei mot status som en av 2000-tallets mest sentrale Springsteen-låter.

20. Born To Run Effektivt grep: sangen ble spilt med alle lysene i salen på. Kan aldri bli dårlig, og blir med 17-mannsbesetningen med blåsere og korister en gigantisk, deilig vegg av lyd.

21. Dancing In The Dark Stivbeint og ikke helt der den burde være. Men et takknemlig publikumsfrieri i den lange vandringen gjennom «Wrecking Ball»-albumet.

22. American Land Springsteen blir aldri lei av denne. Kveldens St. Patrick's Day-feiring, én dag på etterskudd. Til og med pianist Roy Bittan iførte seg trekkspill.

23. Tenth Avenue Freeze-Out Fin avslutning hvor nok en Clarence Clemons-hyllest stjal showet: etter den berømte tekstlinjen «when the big man joined the band», stoppet bandet opp og lot publikum minnes den avdøde saksofonisten med ett minutts ellevill jubel.

Og så var det slutt.

Bruce Springsteen og Steven Van Zandt. Foto: David GoldmanAP/Scanpix
Bruce Springsteen og Steven Van Zandt. Foto: David GoldmanAP/Scanpix Vis mer
Foto: David GoldmanAP/Scanpix
Foto: David GoldmanAP/Scanpix Vis mer
Bruce Springsteen og Max Weinberg. Foto: David GoldmanAP/Scanpix
Bruce Springsteen og Max Weinberg. Foto: David GoldmanAP/Scanpix Vis mer
Foto: David GoldmanAP/Scanpix
Foto: David GoldmanAP/Scanpix Vis mer
Bruce Springsteen, Steve Van Zandt og Max Weinberg (bak). Foto: David GoldmanAP/Scanpix
Bruce Springsteen, Steve Van Zandt og Max Weinberg (bak). Foto: David GoldmanAP/Scanpix Vis mer