Hivjus vågestykke

Skuespiller Erik Hivju har gjort noe ingen norske skuespillere har våget før ham: Å framføre «skuespillernes Mount Everest», monologen «Dommen» av Barry Collins.

- Det har vært pinefullt, konstaterer Erik Hivju når vi treffer ham bare noen timer før premieren på Nationaltheatret.

- Men arbeidet med dette stykket har gitt meg tilbake gleden ved å være skuespiller. Vi gjør så mye overfladisk at det å forsøke å trenge helt inn i et annet sinn har vært utrolig meningsfullt.

Intellektuell utfordring

For åtte år siden var Erik Hivju på jakt etter monologer. Manuskriptet til «Dommen» lå på Nationaltheatret, men ingen hadde våget seg på det. For halvannet år siden bestemte Hivju seg for å prøve.

- Jeg ante ikke hva jeg bega meg inn på. Jeg trodde jeg skulle kose meg med et interessant stykke, men isteden har jeg brukt hele sommeren på å trenge bakenfor teksten og fange tanken i stykket. Det har vært en stor intellektuell utfordring.

Hivju sammenlikner framføringen av «Dommen» med å løpe halvmaraton:
- Du gruer deg veldig før du kommer i gang, deretter når du smertegrensen noen ganger underveis, og så er det ubeskrivelig deilig å komme i mål.

Alene på scenen

Hivju står på scenen i over halvannen time, uten pause og med bare et glass vann som rekvisitt, i rollen som Andrei Vukhov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vukhov er imponerende i sin polemikk og forsvar av sin verdighet. Det paradoksale er at han innrømmer sin skyld, men ber om tilgivelse. Gjennom lidelsene han har opplevd har rasjonalitetens byggverk, fornuften, spilt fallitt, så han henter styrke fra religiøsiteten, eller overlyset som jeg kaller det. Tomrommet fylles av noe annet enn hans egen styrke.

«Dommen» er Vukhovs forsvarstale, og det er publikum som skal dømme ham.
- Det er viktig å vise publikum at de får bli med på innsiden. Vukhov sier at det er meningsløst å kalle ham gal, like meningsløst som det er å betegne livet som et valg. Han følger soldatens logikk og er opplært til å overleve. Han vet at hans handlinger vekker en veldig avsky, så han stiller spørsmålene som publikum må ta stilling til.

Heia Rosenborg

I tillegg til rollen som Andrei Vukhov har Erik Hivju hovedrollen i «Arkitekten» på Nationaltheatrets hovedscene. Dessuten er han Knut Hamsuns psykiater Gabriel Langfeldt både i Troells kinofilm fra 1996 og Bentein Baardsons TV-serie på NRK.

I serien «Blind gudinne» og kinofilmen «Salige er de som tørster» spiller han Hanne Wilhelmsens sjef Kaldbakken.
- Jeg er fryktelig glad i krim og har en drøm om å skrive en krimroman selv en gang. Anne Holt har gjort et solid håndverk, og jeg hadde stor glede av rollen som Kaldbakken.

Men nå er det «Dommen» som opptar Erik Hivju. Han ser fram til å spille stykket som har vært en del av ham så lenge, for publikum. Det er bare ett skår i gleden for trondheimsgutten:

- Jeg går glipp av Rosenborg mot Porto, for da står jeg på scenen. Men jeg tar opp kampen på video, og så kan jeg ha min egen lille premierefest etter forestillingen med å heie på Rosenborg! Se også anmeldelse på side 4.