Hjelp dem der de er

Desperasjonen i appellene fra vertslandene bør holde statsledere våkne om natta.

Meninger

Behovet for en ny og mer forutsigbar håndtering av flyktningkriser har vært åpenbar lenge. Millioner av syrere på flukt fra krig og terror har avdekket at verdenssamfunnets bistand verken er tilstrekkelig, eller særlig effektiv. Men først da druknete flyktninger skylte i land på Europas strender - og ikke minst da de overlevende fortsatte flukten til fots og på sykkel - førte det til handling. Giverkonferansen for Syria i London sist uke, etter initiativ fra statsminister Erna Solberg, viste at ingen drivkraft er større enn egeninteressen. Erkjennelsen av at dagens flyktningkrise har langsiktige konsekvenser for en konfliktfylt region, må følges opp av langsiktige løsninger.

Her hjemme har mantraet «vi må hjelpe dem der de er» blitt fremstilt som en ny idé, og som et alternativ til å ta imot asylsøkere i Norge. Ideen er eldgammel. Det er faktisk slik systemet alltid har vært. Flyktninger blir stuet sammen i leire i nabolandene, mens verdens rikeste land betaler for grunnleggende behov som mat og helsehjelp. Det fungerer i akutte kriser, men er en oppskrift på katastrofe ved langvarige konflikter og kriger. Syria-krigen er inne i sitt sjette år. De tre største mottakerlandene, Jordan, Tyrkia og Libanon, er på bristepunktet. En hel generasjon barn er i ferd med å vokse opp uten utdannelse. Foreldre har ingen mulighet til å forsørge familien. Uten håp om å returnere til hjemlandet, eller en fremtid i vertslandet, drives mange videre på flukt.

Mer penger er selvsagt nødvendig, og bistanden må være langsiktig og forutsigbar. Det er ubegripelig hvorfor Europa de siste åra har kuttet i bistanden, men er nok en illustrasjon på kortsiktige politikere uten lengre perspektiv enn neste meningsmåling og valg. Like viktig på lengre sikt er det å sørge for utdannelse, adgang til arbeidsmarkedet og økonomiske incentiver i regionen, tre sentrale temaer på giverkonferansen. Desperasjonen i appellene fra vertslandene bør holde europeiske statsledere våkne om natta. Regningen kan bli atskillig større om den ikke betales nå.

Imens kappes norske politikere om å gjøre vondt verre for et folk som allerede går gjennom helvete. Siv Jensen sier hun må tenke på om hun støtter Oslo Frp’s forslag om blant annet å sette flyktninger i lukkete mottak, nekte permanent opphold og returnere alle uavhengig av botid. Jensen bør heller tenke seg om, men det er for mye å vente i disse ulvetider.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook