Hjelp i krise

PSYKIATRI: Mennesker i krise har ulike behov. Noen trenger døgnplass med tilsyn, mens andre kan motta krisehjelp fra et akutteam som kommer hjem til dem. Målet med akutthjelp er å avhjelpe krisen, vurdere behandlingsbehov og så tilby rett hjelp. I oppbyggingen av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser er vi ennå ikke der at vi kan tilby alle god nok hjelp. Dette oppleves som vanskelig for brukerne og deres pårørende - med god grunn. Et manglende tilbud i kommunene, ved distriktspsykiatriske sentre og i rusbehandlingen viser seg ved at mange mennesker i akutt krise må få hjelp ved en av landets akuttavdelinger. De siste årene har mange helseforetak hatt for stort belegg på akuttavdelingene slik at de har måttet skrive ut pasienter for tidlig, og ofte uten at tilstrekkelig oppfølging fra distriktspsykiatrisk senter og det kommunale tiltaksapparatet er etablert.

STORTINGET HAR vedtatt å bygge ned langtidsinstitusjonene og erstatte disse med boliger, fastlege, lavterskel krisetilbud, akutteam, poliklinisk oppfølging og døgntilbud ved distriktspsykiatriske sentra, samt spesialiserte døgntilbud (akuttavdeling) ved sykehusene. Målet er å gi et fleksibelt tilbud slik at brukeren i så stor grad som mulig kan leve et normalt liv. Ved at det er tilgjengelig hjelp lokalt kan en hindre at krisene bygger seg opp og blir så store at opphold på en akuttavdeling er nødvendig. Dette stiller store krav til samhandling mellom primærhelsetjenesten og det psykiske helsevernet, og mellom akuttavdelingene og de distriktspsykiatriske sentrene. Det betyr også at det ikke bare er en type tiltak som må til for å bedre tilbudet. Alle de regionale helseforetakene har sammen med Sosial- og helsedirektoratet i vår foretatt en kritisk gjennomgang av de akuttpsykiatriske funksjonene ved sykehus og distriktspsykiatriske sentre (DPS ) når det gjelder kapasitet og bemanning Resultatene viser at det ikke er noen systematiske sammenhenger mellom antall akuttplasser målt per 100 000 innbyggere, og beleggsprosent, dekningsgrad og andel utskrivingsklare pasienter. De områdene med høyest antall akuttplasser i forhold til befolkningsstørrelse har ikke nødvendigvis lavere belegg og lengre oppholdstider enn områder med et lavt antall akuttplasser i forhold til befolkningsstørrelse. Dette tyder på at kapasitetsproblemene ikke nødvendigvis skyldes mangel på plasser ved akuttavdelingene.

HELSE NORD rapporterer et behov for flere akuttplasser ved sykehusene i Bodø og Tromsø, mens Helse Øst vurderer å opprette flere akuttplasser ved Sykehuset Innlandet. Utover dette peker de regionale helseforetakene på en rekke forskjellige tiltak som kan styrke tilgjengeligheten ved akuttavdelingene. Følgende forhold går igjen: At de distriktspsykiatriske sentrene kan sikre primærhelsetjenesten nødvendig bistand i form av vurdering, kriseintervensjon og rådgivning 24 timer i døgnet.  At det etableres en klar oppgavefordeling, og utvikles gode samarbeidsrutiner mellom sykehusene og DPSene.  At spesialistbemanningen ved DPSene styrkes, også ved døgnavdelingene. At det etableres tilstrekkelig med tilpassede tilbud for pasienter med primært rusrelaterte lidelser, både i form av avrusningsplasser og plasser for noe lengre tids behandling.  At det etableres tilstrekkelig med forsterkede botilbud i kommunene slik at pasienter som er ferdigbehandlet ved sykehus og DPS kan skrives ut til kommunene.

INNEN 2008 er de regionale helseforetakene pålagt å utvikle ambulante akuttjenester ved DPSene, bl.a ambulante akutteam som rykker ut og gir behandling i hjemmet. I mange tilfeller vil slik intervensjon kunne forhindre innleggelse i akuttavdeling. Per i dag fins det totalt 23 slike team i Norge. Utvidelse av åpningstidene ved psykiatriske poliklinikker er under utprøving flere steder. Helseministeren har bedt de regionale helseforetakene umiddelbart igangsette tiltakene som kartleggingen har avdekket. I tillegg skal Helse- og omsorgsdepartementet vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Sosial- og helsedirektoratet kommer til høsten ut med en veileder med klargjøring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom sykehus og DPS. I den gis det også normtall for spesialistbemanning og anbefalte systemer/rutiner for diagnostikk og behandling. De psykiatriske akuttjenestene for voksne fungerer per i dag ikke godt nok mange steder. Dette problemet kan ikke løses kun ved å etablere flere senger ved akuttavdelingene, men forutsetter både en bedre organisering av akuttjenesten og en videreutvikling av tilbudet, for å sikre økt tilgjengelighet ved akutte kriser og nødvendig støtte til primærhelsetjenesten.