Lærermangel:

Hjelp, jeg er blitt lærer

Et flertall av lærerne synes det er et «sjokk» å begynne i skolen. Var det noen som lurte på hvorfor vi har et rekrutteringsproblem?

Kommentar

Denne uka var jeg en av mange foreldre som fikk se førsteklasselærere som skulle feste grepet om en flokk med ferske skolebarn.

«Klapp i hendene, og etterpå kommer en beskjed», «rekk en stille hånd i været, det skal vi øve mye på». Knepene for å fange oppmerksomheten i førsteklassen jeg sto i, fungerte helt forbløffende godt. Bare det å se hvordan en lærer leder klassen og holder på interessen i 45 minutter, er intenst. Å være den som gjør jobben, må kreve enorm konsentrasjon og godt utviklet teknikk. Nesten som en laksefisker som haler og drar i fangsten, hvor et sekunds uoppmerksomhet er nok til at byttet glipper og svømmer avgårde i det fri.

Nyutdannede læreres møte med denne virkeligheten har skapt et eget begrep. «Praksissjokket», kalles det. 79 prosent av de som veileder nyutdannede lærere, og 59 prosent av de nyutdannede som mottar denne veiledningen, mener overgangen fra utdanning til yrke er så krevende at det kan kalles et «sjokk».

Tenk på det. Det er sjokkerende i seg selv. Bare forestill deg at seks av ti leger eller sykepleiere syntes det var et sjokk å møte pasienter - det vi utdanner dem til! Det må være noe med både lærerutdanningen og hverdagen de møter i skolen som er helt riv ruskende galt.

Var det noen som lurte på hvorfor vi har rekrutteringskrise til lærerutdanningen, og lærermangel med 37 000 lærere som ikke jobber i skolen?

Hvor ille er det egentlig? Søknadstallene til lærerutdanningene faller, totaltallet er 3,1 prosent. Det høres kanskje ikke mye ut, men bak dette tallet er det et urovekkende mønster: det er blant de som skal ta hånd om de aller yngste elevene, at fallet er størst. Og politikken kan ha bidratt til å forsterke trenden.

Den gamle mastergraden for lektorer, som Kristin Halvorsen etablerte i sin tid, er nemlig populær. Den nye mastergraden som nå er kommet på plass for de som skal bli grunnskolelærere, blir utkonkurrert. Når studentene uansett må gå fem år, hvorfor ikke sikte seg inn mot å bli videregåendelærer? Roligere elever, mer modne, som rekker en stille hånd i været uten å måtte bli minnet på det. Jeg vet hva jeg ville valgt.

Og hvis vi går enda dypere ned i tallene ser vi den samme tendensen: søkningen til grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn har et fall på 1,5 prosent. De som søker seg 1. til 7. trinn, har et fall på hele 14,5 prosent. Det er hundrevis av ledige plasser på utdanningene.

Hvis vi legger på to tall til, får vi en ganske god oversikt over situasjonen: Frafallet under lærerutdanningen er på cirka 30 prosent. Og fem år etter at de er i gang med jobben, er det bare 64 prosent av de nyutdannede lærerne som fortsatt jobber i skolen.

Det er som den gamle barneregla: Så mange hadde jeg, så mange ga jeg bort, så mye hadde jeg igjen.

Velgerne er opptatt av skole og utdanning. Skolen er dermed i den ulykkelige situasjonen at de blir utsatt for det ene valgløftet etter det andre som skal vise partienes handlekraft. Og det mangler ikke på medisin fra politikerne.

Arbeiderpartiet, SV og KrF vil ha økt lærertetthet, men det blir et slag i luften så lenge det ikke er nok søkere. Høyre vil styrke kvalitetet blant lærerne og har innført firerkrav i matte for å komme inn på utdanningene. Det har ført til et ytterligere fall i antall søkere. Og regimet er nådeløst. Over 600 aspirerende lærerstudenter som ikke hadde fire i matte, meldte seg i sommer til mattekurs for forbedre karakteren. Det må man kalle motiverte studenter. Men bare 68 prosent gikk opp til eksamen, og 34 prosent av disse besto. Dette har fått professor Karl Øyvind Jordell til å be om et matte-amnesti. Det er lett å si seg enig.

Spørsmålet er om vi begynner i feil ende, og om løsningene er mindre oppsiktsvekkende enn de som får troner aller øverst i valgkampen.

Hva er det som kan dempe sjokket for den nyutdannede læreren? Mer utøvende pedagogikk i lærerutdanningene, slik at de er forberedt på og rustet for møtet med virkeligheten. Osloskolen gir 50 timers kurs til alle nyutdannede lærere - de trenger altså kurs umiddelbart etter endt studie.

Og sikkert like viktig - bedre støttefunksjoner på skolene, slik at lærerne har mer tid til å konsentrere seg om det vanskeligste av alt: å få elevene til å følge med.

Mestring i undervisningssituasjonen er like viktig for lærere som elever. Kontroll i klasserommet er den beste reklameplakaten for alle elever som lurer på om de skal bli lærere selv. Det er ingen yrker nye studenter har et nærere forhold til etter mange år bak seg i skolen, enn læreryrket. Rekrutteringen blir ikke bedre før jobben virker fristende. Sjokkerende, men sant.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook