Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer

Selvbestemt abort:

Hjelp, jeg er et såpestykke

Det er sannelig ikke lett å bli klok på hva Erna Solberg og Kjell Ingolf Ropstad egentlig mener endringer i abortloven skal føre til. Annet enn å gi dem makt selvfølgelig.

Kommentar

Alle som har forsøkt å få grep om hva Kjell Ingolf Ropstad og Erna Solberg egentlig vil få ut av endringer i abortloven, har de siste ukene opplevd at begge to smetter ut av hendene som glatte såpestykker. Det politiske spinnet, som startet i forkant av KrFs landsmøte, vil ingen ende ta.

Labyrinten av ulike forklaringer og mulige konsekvenser begynner å bli så stor at det er vanskelig å se hvordan de skal komme seg helskinnet ut av den. For Høyre er det katastrofalt. All den tid partiet ikke evner avklare spørsmålet, vil debatten holdes varm av en rekke aktører som både frykter for framtida, og som ser sitt snitt til å gi regjeringens omdømme en rett venstre.

I mellomtida spinner og spinner Solberg og Ropstads PR-snurrebass. Resultatet er forklaringer fulle av selvmotsigelser og tåkelegging.

Skal vi ta alt de har sagt og ment for god fisk, må vi for eksempel tro på at lovendringene vil føre til færre aborter, samtidig som de ikke vil føre til færre aborter. Loven skal endres, men ingenting forandres.

Ved å innføre krav om «levedyktighet» skal lovendringen føre til en begrensning av «sorteringssamfunnet», men kvinner skal ifølge statsministeren fortsatt kunne ta abort på bakgrunn av for eksempel Downs syndrom. Ikke fordi de har krav på det i loven, men fordi det skal legges avgjørende vekt på kvinnens ønsker. Til tross for at Solberg og Ropstad ikke mener Downs syndrom kvalifiserer til abort på bakgrunn av kriteriet «alvorlig sykdom», kan nettopp slik «sortering» forekomme hvis kvinner selv mener det er en alvorlig sykdom.

Og apropos: Lovens diskriminerende element, merkelappen partienes spinndoktorer bruker som et slags sannhetsvitne og slagord, skal fjernes. Men fordi ingenting faktisk skal bli annerledes for kvinner som ønsker abort i tråd med abortlovens § 2c, står Solberg på barrikadene for at den samme «diskrimineringen» fortsatt skal forekomme i praksis.

Opp er ned, og ned er opp. Eventuelt både opp og ned samtidig.

I onsdagens spørretime i Stortinget ble det også spunnet noen titalls nøster med forbehold og premisser for mulige endringer i loven.

Som regjeringens sjef slo Solberg for eksempel fast at de ikke vil endre loven i det hele tatt. Det samme kunne hun også si om Høyres standpunkt, som partiets leder.

Selv vil hun imidlertid endre loven. Det vil også flere i Høyre. Derfor mener hun også at det var legitimt å åpne for forhandlinger om loven. Den ideen kom, som kjent, på et beleilig tidspunkt i forkant av KrFs veivalg tidligere i høst – til stormende jubel blant delegatene som skulle velge mellom Støre og Solberg på KrFs ekstraordinære landsmøte.

I Stortinget avviste imidlertid Solberg at regjeringen er åpen for å forhandle om loven hvis det fører til reelle endringer av kvinners selvbestemmelse. Men det stemmer jo ikke. Ved å fjerne tilgangen til abort etter det objektive kriteriet «alvorlig sykdom», og erstatte det med «vi skal lytte til kvinner», mister landets hunkjønn utvilsomt en rettighet.

Betyr det da at Solberg likevel åpner for forhandling om dagens lov, selv om det fører til reelle endringer av kvinners rett på selvbestemmelse? Eller betyr det at hun i realiteten stengte døra for KrF?

Skal vi tro Kjell Ingolf Ropstads spektakulære retrett i debatten, kan det tyde på at døra for endringer er i ferd med å lukkes. Der Ropstad før KrFs veivalg omtalte Solbergs forhandlingsåpning som en historisk mulighet, samt understreket at endringen vil føre til færre aborter, sier han nå til Dagbladet at en lovendring bare vil resultere i holdningsendringer.

Den uttalelsen kom dagen etter at Solberg la følgende føringer for Ropstads intensjoner og meninger: «Jeg mener at Kjell Ingolf har sagt noe annet. Det er ikke først og fremst lovendringene som skal få ned aborttallene, men andre tiltak. Det er vi enige i.»

Fordi Ropstad har endret mening, eller Solberg har endret dem for ham, er den siste offisielle linja fra de to at ingen rettigheter innskrenkes og like mange aborter, med samme sykdommer som i dag, kan foretas.

Nå ser det med andre ord ut til at det eneste Ropstad og Solberg vil fikse med lovendringen, er det Ropstad implisitt karakteriserer som kvinners dårlige holdninger til dagens abortpraksis. Dagens «sorteringssamfunn» skal begrenses ved et lov-indusert moralprogram for norske kvinner.

Det hele er så svakt framstilt og forsvart at jeg nesten syns synd på dem. Kanskje bør de snart praktisere følgende enkle og gode leveregel:

Når du befinner deg i et hull bør du slutte å grave.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.