Vil ikke slippe inn noen: Jon Helgheim (Frp) vil ha null flyktninger til Norge i bytte mot økt bistand til nærområder. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Vil ikke slippe inn noen: Jon Helgheim (Frp) vil ha null flyktninger til Norge i bytte mot økt bistand til nærområder. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

Asyl- og flyktningpolitikk:

Hjelp, jeg er i nærområdet

Dagbladet mener: For mange flyktninger er ikke nærområdene et alternativ.

Meninger

Det blir flyktningpolitisk ønskereprise for delegatene på Fremskrittspartiets landsmøte i helga. Opp til behandling skal en velkjent kjepphest fra partiets stortingsgruppe: «Vi må hjelpe dem der de er.» Innvandringspolitisk talsmann, Jon Helgheim, mener Norge bør ha som målsetting å ta imot null flyktninger her hjemme, og heller bruke pengene vi sparer på bistand til nærområdene.

Slik har de også begynt å resonnere i Arbeiderpartiet. I en kronikk i Dagbladet skrev innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani at dagens politikk tar «maten ut av munnen på barn i flyktningleirer for å fø på norske asyladvokater.» Poenget hans er det samme som Helgheims, selv om Gharahkhani vil slippe inn få og Helgheim ingen: Penger vi ønsker at skal gå til hjelp, kommer ikke godt nok til nytte. Hvis vi fører en streng politikk her hjemme, kan vi være rausere med pengeoverføringer der ute.

Tolket i beste mening, er intensjonen god: Hvis vi først skal bruke flere milliarder på bistand og hjelp, bør vi bruke dem så effektivt vi kan. Hvis måten vi gjør det på er ved å bruke dem i nærområdene, bør vi gjøre det.

Men så enkelt er det ikke. «Hjelpe dem der de er»-strategien byr på en rekke rettslige og politiske problemer som verken Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet ser ut til å legge ned mye arbeid for å løse.

Mest åpenbart er våre folkerettslige forpliktelser. Det er ikke sånn at vi bare kan bestemme oss for at vi ikke lenger skal ta imot en eneste asylsøker fordi vi heller vi bruke pengene i nærområder. Det vil være et brudd på folkeretten. Hvis det kommer asylsøkere til landet, er vi forplikta til å behandle søknaden. Med 22,5 millioner mennesker på flukt i verden, er en viss asyltilstrømning et sannsynlig scenario.

Det er heller ikke slik at materiell bistand alene, i for eksempel Syrias nærområde og naboland, er nok. Det er åpenbart viktig, men et enøyd blikk i den retningen overser konteksten bistanden kommer i. Konfliktlands nærområder er allerede under enormt press på grunn av et stort antallet flyktninger. Økt konflikt, tvangsreturer og stengte grenser i nærområdene, løses ikke av mer norsk bistand. For mange flyktninger er ikke nærområdene et alternativ.

Hvis vår manglende vilje til å ta vår del av flyktninger her hjemme, fører til at flere blir sendt tilbake over grensa til krigsherjede områder eller aldri kommer seg ut derifra, hjelper ikke «hjelpe dem der de er»-strategien særlig godt.

Et fungerende system for fordeling og mottak av flyktninger innebærer at alle land hjelper litt, slik at ikke få land sitter igjen med alt ansvar.

Økonomisk bistand i nærområder er vel og bra, men overordnet trenger vi en bedre – og felles – innsats. Også her hjemme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook