Hjelp Lara!

Med timeglassfigur og en munn som krever sin leppestift, inntar en slående Angelina Jolie lerretet som Lara Croft. Selv Lara hadde trengt et noe sterkere støtteapparat.

Det meste hviler på Jolie i denne filmutgaven av dataspillenes dronning, og ingen egner seg bedre til rollen. Hun er en spektakulær spesialeffekt i seg selv, utstyrt med et tilsynelatende pansret brystparti, foruten stål i bein og armer og jernhånd i silkehansker. Klart det kommer en del severdig moro ut av et slikt fantasifosters enkvinneskrig kloden rundt.

Derfor er det leit å se hvor uforløst mye av damens materiale er. Ikke Jolies feil. Hun gyver løs med et glimt i øyet, noe vi ikke kan si om de omkringstående herrer, og det hjelper ikke at de riktignok er bifigurer. Også Lara har behov for å bryne seg mot bortimot likemenn - det er derfor det er stilig at hun tar rotta på dem. Verken Iain Glen som skurken Manfred Powell eller Daniel Craig som Alex, kyniker og tidligere sengekamerat, er i stand til å vekke interesse.

Lite humør

Men «Tomb Raider» lider først og fremst av en påfallende mangel på humør, enda hele eventyret, Laras høyadelige britiskhet i kontrast til handlekraft og mot en Indiana Jones kan misunne henne - det hele roper etter treffende kvikkheter. Simon West prøver å holde en tone av tørr engelsk humor med bare middels hell. Dels fordi figurene faktisk er omtrent så snakkesalige som Rambo, dels fordi den lille dialogen som finnes, aldri hever seg til den rappe elegansen engelsk vidd er så kjent for. Samtlige trår vannet i et hav av velbrukte setninger.

Uforløst

Lara jakter på en urgammel klokke i tre deler, som til sammen gir dens eier makt til å kontrollere selve tida. En taktisk allianse må inngås med gutta boys, og bataljene tar oss fra England til Kambodsjas Angkor-vat-tempel - hvor de krigende omgås kulturskattene med like stor respekt som talibanjuntaen - derfra til Sibir, godt framstilt av Island. West byr på spektakulære miljøer, severdig dataaction, fiffige kampscener, og tidlig i filmen er hovedpersonens kveldsgymnastikk et lekkert skue. Mye å se på, men aldri overveldende spennende for andre enn de yngste Lara-fantastene.

Nå kommer det som kjent mer. Croft og Jolie har mye å gå på, bare Simon West skjerper seg.

LARA I STØTET: Det står ikke på Angelina Jolie i filmen om dataspillenes dronning. Hun er en slående actionheltinne, dessverre uten god motvekt på herresiden og et slapt manus å spille på.